En godt utnyttet tid

Hvordan hadde du følt deg hvis du som mor måtte tilbringe fem uker på sykehuset i forbindelse med en barnefødsel? Miriam Janz forteller hvordan det var for henne.
Med stor omsorg for familien sin vedgår Miriam at det verste med å være så lenge på sykehuset var at hun ikke kunne være hjemme sammen med barna sine.
-De ringte til meg og gråt om forskjellige ting, og etter de hadde vært på besøk på sykehuset, hylgråt jenta mi som er fire år, helt fra seg, og det var ingenting jeg kunne gjøre for å trøste henne, forteller Miriam Janz. Spesielt de yngre barna skjønte ikke at dette ikke var en fast situasjon —de trodde moren deres aldri ville komme hjem igjen.
-Jeg ba veldig mye for dem, at de kunne finne trøst i sine forskjellige situasjoner hjemme og på skolen, forsetter hun.
Miriam forteller at hun var så heldig å få masse besøk i perioden hun måtte være på sykehuset, og at det gjorte at tiden gikk fortere. Av og til kom en gruppe yngre kvinner fra Miriams menighet på besøk, og sammen hadde de gode samfunnskvelder.
Hun brukte mye tid til å lese Bibelen og å høre på oppbyggelige sanger og taler på MP3-spilleren sin. Hun kjente at det var viktig for henne å få innvendig kraft i prøvelsen, så sykehusperioden ikke skulle være forgjeves, men at hun selv skulle få noe ut av det.
Men hva var det som holdt henne oppe i denne vanskelige perioden? Miriam forteller selv:
-Jeg kunne kjenne bønnenes makt fra venner over hele jorden. Og noe annet som var godt for meg var noe jeg leste på www.brunstad.org: «Hvis jeg velger å følge Kristus i hans død, ved å gi opp egenviljen og krav, vil jeg alltid ha fred og glede.»Flere ganger ba jeg til Gud om han måtte gjøre så ting skjedde fortere, at babyen kunne bli født snart slik at prøvelsen kunne gå over, men stadig kom det verset i Matt. 26,39 til meg: «Min Far! Er det mulig, da la denne kalk gå meg forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil.» Jeg har en lengsel til å leve det samme livet som Jesus levde, og la det skje som Gud har planlagt for meg, og være lykkelig og ha fred i alle mine situasjoner.
Miriam avslutter med å fortelle oss at før hun måtte inn i sykehuset, var det som om hele kroppen motsatte seg det å være stengt inne i et sykehus og å ikke være hjemme som den mor og kone hun følte at hun burde være.
-Men når jeg ser tilbake ville jeg ikke forandret noe. Jeg vet at Gud ville bruke denne tiden til å gjøre meg fri fra ting som bekymring, og trangen til alltid å ha kontrollen. Dette verset har blitt levende for meg: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takk; og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.» (Fil. 4,6-7)

Keaton med den nye lillebroren sin. Miriam med lille Ashton som ble født helt frisk og velskapt. Miriam kommer seg veldig raskt etter fødselen.
November 2009