Den første og andre intifada
Hvordan en bilulykke og et besøk på Tempelhøyden forårsaket store opprør...
Fire arabere ble drept da et israelsk kjøretøy krasjet med en bil fylt med arabere ved en veisperring i Gaza den 8. desember 1987. Rykter om at dette var en hevnaksjon for et tidligere drap spredte seg gjennom Jabalaya, den største flyktningleiren i Gaza. Dette utløste et masseopprør, kjent som intifadaen, som er arabisk for «å riste av». I løpet av de neste tolv dagene var det opptøyer i Jabalaya, Gaza by, Nablus på Vestbredden og Jerusalem.
Ulike PLO-grupper under ledelse av Unified National Leadership of the Uprising (UNLU) organiserte så allslags vold og sivil ulydighet, slik som demonstrasjoner, streiker, boikott av israelske produkter, skatteunndragelse, barrikader, steinkasting og brenning av bildekk. Israelerne svarte med makt. Mellom 1987 og 1991 ble over 1000 palestinere drept og 10 000 ble fengslet. Innen 1990 hadde de fleste av UNLU-lederne blitt drept eller fengslet, og intifadaen døde gradvis ut etter 1993.
Det oppsto imidlertid en ny intifada-bølge i september 2000, da Ariel Sharon, leder av det konservative Likud-partiet i Israel, besøkte Tempelhøyden ledsaget av ca. 1000 bevæpnede opprørspolitimenn. Under demonstrasjoner i Jerusalem drepte israelsk politi seks ubevæpnede demonstranter. Dette resulterte i mer enn én måned med opptøyer på Vestbredden og Gazastripen, fremmet av militante islamister og lokale Fatah-ledere, som krevde en total israelsk tilbaketrekning fra de okkuperte områdene, fjerning av alle jødiske bosetninger, etablering av en suveren palestinsk nasjon med sin hovedstad i Jerusalem, og tilbakevending av alle palestinske flyktninger. PLO-lederen Yasir Arafat ble kritisert for sin anerkjennelse av staten Israel og for å ha offentlig gitt avkall på terrorisme.
Denne andre intifada ble ledsaget av en økning i antall selvmordsbombere, oppmuntret av militante, ekstremistiske, islamistiske organisasjoner – Hamas, Islamsk Jihad og al-Aqsa-martyrenes brigader – hvis mål var en fullstendig tilintetgjørelse av Israel.
Da de palestinske myndighetene ikke klarte å styre volden, sendte Israel i 2001–2002 sine egne styrker inn for å angripe opprørerne og terroristorganisasjonenes baser direkte. De okkuperte mange av byene på Vestbredden på nytt, inntil FNs sikkerhetsråd krevde en tilbaketrekning. En våpenhvile ble erklært av terroristgrupper i juni 2003.
|
|
| Palestinske ungdommer kaster stein på israelsk politi under den første intifada. |