Seksdagerskrigen
Den 27. mai 1967 kunngjorde den egyptiske lederen, Gamal Abdel Nasser, og formannen for Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO), Ahmed Shukeiry, at de hadde til hensikt å tilintetgjøre Israel og drive ut alle sionister som hadde ankommet siden 1917.
Egypt hadde mobilisert nesten 100 000 soldater og 1 000 stridsvogner på grensen til Israel. De stengte også Tiransundet for alle israelske fartøy. Andre arabiske land sluttet seg til, og den irakiske presidenten, Rahman Aref, erklærte at «vårt mål er å slette Israel fra kartet.»
Det israelske kabinettet var delte i meningene om hva de skulle gjøre med disse truslene. Statsminister David Ben-Gurion foretrakk å vente, og FN la press på Israel for å hindre offensive fremstøt, men den 4. juni bestemte Israel seg for å gå til forebyggende angrep på Egypt.
Dagen etter ble hele det egyptiske luftvåpenet tilintetgjort på bakken i løpet av mindre enn tre timer. Tre divisjoner fra det israelske forsvaret avanserte gjennom Gazastripen og Sinaihalvøya og omringet og beseiret de egyptiske styrkene. Den 8. juni hadde Israel inntatt hele Sinai.
5. juni ble kong Hussein av Jordan overtalt til å angripe israelske posisjoner i Jerusalem. Israelske styrker gikk til motangrep, og 8. juni hadde de tilintetgjort det jordanske luftforsvaret og tatt kontrollen over hele Jerusalem og Vestbredden.
Nord i landet ble kibbutzer bombardert fra Golanhøydene av syriske styrker. Den 5. juni ødela israelske krigsfly to tredjedeler av det syriske flyvåpenet, og resten ble tvunget til retrett. 10. juni var Golanhøydene under kontroll av israelske styrker som sto klare til å rykke frem mot Damaskus.
På dette tidspunktet truet Sovjetunionen, Syrias allierte, med en militæraksjon, hvis ikke våpenhvile ble innført umiddelbart. FN og USAs regjering fryktet at det kunne bygge seg opp til en langt mer alvorlig konfrontasjon, og presset Israel til å stanse sin fremrykning – noe de også gjorde.
I løpet av seks dager hadde Israel inntatt Gazastripen, Sinaihalvøya, Golanhøydene og Vestbredden. Nok en gang hadde det lille landet kjempet mot en samlet arabisk styrke som var overlegne i antall og utstyrt med moderne og avanserte sovjetiske våpen. Men de israelske styrkene derimot, hadde dyktigere ledere og et folk som brant for sitt land og ville kjempe for dets overlevelse. De gikk ut av konflikten ikke bare som overlevende, men som seirende – og med kontroll over et betydelig større territorium!
 |  |  |
| Mobilisering av jordanske stridsvogn | Tilskuerere til mobilisering av israelske styrker | Ødelagte egyptiske fly på bakken |
 |  |  |
| Israelske styrker | Kamp i Sinai | Israelske stridsvogner på Golanhøydene |