Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

FAQ

FAQ

Publisert:

Hva tror dere på?

Skaperen

Vi tror at Gud har skapt universet med alt det som det inneholder, at han opprettholder sitt skaperverk og at mennesket står i en særstilling blant hans skapninger. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.»  1. Mos. 1:1-2. Vi tror at mennesket ble skapt for å leve i fortrolig samfunn med Gud, men var utrustet med en fri vilje. Mennesket valgte å bli ulydig mot Gud, det som kalles syndefallet, og ble på den måte skilt fra Gud. 1. Mos. 3:1-19

Frelseren/Forsoneren

Etter egen beslutning i samråd med sin «far» besluttet Kristus å la seg føde inn i menneskeslekten, med en «egenvilje» som han måtte fornekte og innordne under Guds vilje. Han hadde jordisk mor, Maria, men var unnfanget av Den Hellige Ånd. Jesus ble fristet som oss, men seiret over alle fristelser. Han var derfor ikke syndig. Han gjorde Faderens (Guds) vilje gjennom hele sitt liv til han etter en urettferdig dom led døden ved at han ble naglet på et kors i Jerusalem. Det er i bibelen beskrevet som «en rettferdig led for urettferdige».

Kristus tok menneskehetens skyld og straff på seg, slik det er beskrevet i Joh. Ev 3: 16 «For så har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» På grunn av dette kunne han tilgi våre synder, og forsone oss med Gud. Men det betyr også at han har blitt en forløper for oss.

Forløperen

Som mennesker opplever vi det som Paulus skriver om i sitt brev til romerne, at vi har en vilje som vil gjøre det gode, men at vi er begrenset av vår falne natur og våre syndevaner. Midt i at vi vil gjøre det gode, sier og gjør vi også onde ting. Dette er gjerninger som ligger utenfor vår evne til å kontrollere våre handlinger. Les gjerne Rom. 7:15 – 25

Men vi tror også at Jesus var et menneske som oss, og det gjør at vi      ved Den Hellige Ånds veiledning og kraft kan dannes og utvikles til å bli lik ham på den måte at vi kan overvinne fristelser og synd og for eksempel få del i den samme kjærlighet, godhet og tålmodighet som han hadde.

Fredsfyrsten

I det kristne håp ligger forventning om at Jesus Kristus skal komme tilbake til jorda og opprette et fredsrike. Guds Ånd skal da herske og vil gjøre at menneskene vil være gode mot hverandre, elske hverandre og hjelpe hverandre i stedet for å misunne, hate og gjøre vondt mot hverandre. Krig skal da være uaktuelt.

Du kan lese mer her: Vår tro

 

Om BCC

Hvem leder Brunstad Christian Church i dag?

Kåre J. Smith er åndelig leder for Brunstad Christian Church på verdensbasis. Han er sønnesønn til vår grunnlegger, Johan Oscar Smith fra Horten. Han er den 4. i rekken av menighetsledere: Johan O. Smith, Elias Aslaksen, Sigurd Bratlie og nå altså Kåre Johan Smith. Han har med seg et eldsteråd med representanter fra ulike menigheter rundt om i verden.

Hvorfor heter dere Smiths Venner?

Når Brunstad Christian Church omtales i media er det den uoffisielle betegnelsen «Smiths Venner» som oftest blir brukt, mens «Menigheten» og «vennene» er betegnelsen som medlemmene selv bruker til daglig. Alt dette må man tilbake til grunnleggeren Johan O. Smiths dager for å forklare skikkelig.
Etter at Johan Oscar Smith i 1898 omvendte seg til Gud og i år 1900 ble døpt med Den Hellige Ånd begynte han å samtale om Guds ord med vennene sine og andre han traff. Han innbød ofte til uformelle samtaler i hjemmet sitt i Horten, og vennskapet vokste mellom dem som møtte fram. Smith ønsket på ingen måte å danne noe religiøst parti, men kun å få åndelig samfunn med likesinnede. Av den grunn ønsket gruppen heller ikke å ha noe navn, betegnelse eller formell tilhørighet. Sakte men sikkert vokste denne gruppen i antall, og de ble etter hvert et kjent innslag blant de frikirkelige i den lille byen Horten. Blant folk flest ble de derfor raskt kjent som «Smiths venner», mens de selv bare omtalte seg som «vennene». Også i dag er det på det uoffisielle navnet «Smiths Venner» at flest kjenner Brunstad Christian Church, mens vi selv fremdeles bruker betegnelsen «vennene» og «menigheten» oss imellom.

Vårt internasjonale navn er Brunstad Christian Church. I Norge bruker vi Brunstad Kristelige Menighet sammen med det lokale stedsnavn, for eksempel: Brunstad Kristelige Menighet, Grenland.

Du kan lese mer her: Smiths Venner.

Sakramenter og ritualer

Hvilke høytider feirer dere?

Vi feirer alle høytider og offisielle merkedager.

Praktiserer dere voksendåp?

Ja. Vi praktiserer den troendes dåp, altså voksendåp. I Peters 1. brev 3:21 kaller han dåpen en samvittighetspakt mellom den troende og Gud. En pakt, eller en avtale inngås mellom bevisste parter.

Dåpen fjerner altså ikke synden, men ved å la seg døpe vitner man for Gud og mennesker at man vil leve et nytt liv. Man inngår en pakt med Gud om at man heretter ikke lenger skal leve etter sin egenvilje, men leve for ham og gjøre hans vilje.

Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. Rom. 6,3–4. Et lite barn har ikke et «gammelt liv» som det bevisst kan avlegge eller «slutte med». Det har heller ikke bevissthet nok til å inngå en avtale med Gud etter sin samvittighet. Vi døper derfor ikke små barn. Isteden blir barna båret fram i menigheten og velsignet ved at forstanderen ber for dem, slik også Jesus velsignet de små. Da sa Jesus: La de små barn være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himlenes rike hører slike til. Og han la sine hender på dem, og drog så bort derfra. Matt. 19,14–15.

Har dere konfirmasjon?

Nei, siden vi ikke praktiserer barnedåp, har vi ikke konfirmasjon, men når de unge blir 14-15 år får de tilbud om å delta på bibelundervisning. Målet med dette er at deltakerne skal lære å kjenne Guds ord og verdiene som fører til et rikt kristenliv. Undervisningen skjer som regel ukentlig over et halvt år, og avsluttes gjerne med en menighetsfest.

Har dere noen spesielle matregler?

Nei.

Har dere regler når det gjelder klær?

Ikke ut over alminnelig klesskikk. Vi legger vinn på at både menn og kvinner skal kle seg sømmelig, og de fleste kler seg etter normene i samfunnet der de bor.

Har dere noen spesielle symboler?

Korset har stor betydning i kristendommen, og vi har tatt det med i vår logo. Men vi legger ikke noe i selve symbolet annet enn at det skal minne oss om hvordan ”korset ” skal brukes i vårt daglige liv.

Ellers er Bibelen full av bilder og ”symboler” for å forklare et kristent liv og livet med Gud. Vi bruker gjerne disse når Guds ord forkynnes eller i ltiteraturen vår, som en hjelp til å forstå evangeliet.

Har dere noen ritualer eller sakramenter?

Vi praktiserer nattverd, voksendåp og barnevelsignelse. Du kan lese mer om dette her: Nattverd.

I flere land har menigheten også vigselsrett, og da har vi en egen vielsesritual.

Hva skjer på deres møter/gudstjenester?

I form likner våre møter andre evangeliske kristnes møter og gudstjenester. Menigheten har ingen betalte prester eller predikanter, men de som har vunnet tillitt og innhold ved deres gudfryktige liv forkynner gjerne Guds ord i samlingene våre.

Møter innledes gjerne med sang og bønn. Vi følger bl. a. retningslinjene som Paulus gir for menighetens samlinger i 1. Korinterbrev 14: Guds ord forkynnes av to eller tre som har åndelig innhold. Deretter veksling mellom appeller, sang og vitnesbyrd, at noen forteller om sin tro og hva den betyr for seg.

Misjon og virksomhet

Driver dere med evangelisk virksomhet?

Ja, vi driver evangelisk virksomhet i ca 65 land verden over.

Har dere et medlemsblad?

Ja, bladet Skjulte Skatter, som har kommet ut uavbrutt siden nyttår 1912. Det er et blad for åndelig oppbyggelse, og blir oversatt til flere språk. Man behøver ikke være medlem for å abonnere på bladet. Du kan lese mer her: Litteratur eller på Skjulte Skatters Forlags egen hjemmeside.

I tillegg til Skjulte Skatter, utgis et informasjonsblad som heter Mandelblomsten, samt en rekke utgivelser i ulike land, spesielt for barn og ungdom.

Hvor ofte har dere møter/gudstjenester?

Dette varierer fra menighet til menighet, men det er ganske vanlig med vanlige oppbyggelsesmøter 1-2 ganger per uke, og i tillegg ungdomsmøter, søndagsskole og aktivitetsklubber for barn og unge.

Er deres møter/gudstjenester åpne for allmennheten?

Ja.

Hva slags aktiviteter har dere for de ulike aldersgruppene?

Ofte et bredt tilbud av aktiviteter inne som utendørs og praktiske aktiviteter så vel som mer kulturformidlende. Du kan lese mer om menighetslivet her: Menighetslivet.

Diverse

Hva er deres syn på alkohol?

I menighetssammenheng brukes ikke alkohol bortsett fra en minimal mengde i forbindelse med nattverd.
Ellers omfatter vår menighet mange land med hver sin kultur, så hver familie og person må avgjøre sitt standpunkt til bruk eller avhold.

Hvordan blir man medlem av Brunstad Christian Church?

Våre møter er åpne, så enhver kan besøke våre møter og avgjøre om budskapet man hører er noe for dem.

Hva skjer med medlemmer som melder seg ut?

Man slipper å melde seg ut. Man kan bare stille og rolig slutte å være på våre sammenkomster. Men støtter man menigheten økonomisk på en eller annen måte, bør man melde fra og klare opp i sitt engasjement. Vi ønsker dem som velger å forlate oss hjertelig lykke til, men synes gjerne det er trist at de forlater oss.

 

Vil du vite mer? Kontakt oss.