Solveig fra Storbritannia

Solveig beskriver barndommen sin som et «barns paradis» og sier at hun og søsknene hennes hadde det veldig gøy. Nå er hun gift og bor i England med sine tre barn. 

Hvor lenge har du vært i menigheten?

Jeg var så heldig å bli født inn i menigheten, så det blir jo 33 år!

Kan du kort beskrive din barndom for oss?

Jeg vokste opp i et barns paradis! Jeg kjente alltid at jeg var trygg og elsket, og vi hadde det så gøy. Vi var tolv barn i familien min, og vi fikk lov til å ha masse dyr: en papegøye, en katt, en hund, kaniner, mus og fisk. Mor gjorde livet godt for oss; hun prioriterte heller at vi var lykkelige fremfor et ryddig hus. Vi reiste ut på mange turer – skiturer om vinteren og hytteturer om sommeren.

I mange år tok jeg min lykkelige barndom for gitt – jeg trodde alle mammaer og pappaer var snille og gode. Det var ikke før jeg fikk barn selv at jeg forsto at vi som foreldre trenger Guds hjelp for ikke å bli sure og selviske.

Hvordan er din gjennomsnittlige hverdag?

Jeg blir vanligvis vekket av et av barna mine, -heldigvis ikke for tidlig. Vi spiser frokost og da skal guttene mine av gårde til skolen. Jeg jobber to dager i uka, og de andre dagene gjør jeg husarbeid, handler eller besøke venner sammen med dattera mi. Om ettermiddagene prøver jeg å prioritere familien: noen dager svømmer vi eller driver sport, andre dager driver vi kunst og håndarbeid, og ofte er andre barn på besøk for å leke.

Som familie liker vi å gjøre ting ute: å gå tur, svømme eller sykle. Vi har også høner og sauer som må passes på. Jeg kjeder meg aldri fordi det er alltid ting å gjøre!

Hva er det beste med å være mor?

Det beste er når barna mine klemmer meg og jeg kan se at de er lykkelige. Jeg liker også å hente barna mine på skolen, og se min lille gutt komme løpende til søsteren sin for å gi henne en klem og si at han er glad i henne.

Er det et vers i bibelen som har vært til styrke for deg gjennom livet ditt og som du vil dele med oss?

Joh. 4,13-14 : «Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg til gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.»

Som mennesker leter vi alltid etter fornøyelse, men hvis vi prøver å fornøyes ved å gjøre vår egen vilje, vil vi snart «tørste» igjen. Guds ord er en kilde som gir levende vann, og når jeg drikker fra den blir jeg inspirert til å leve et liv som er velbehagelig for ham hver dag, og da er hver dag interessant og god.
 

Uke 27, 2009

Skriv ut