Thomas (23), USA
Thomas er gift med Susan og de venter sitt første barn i desember. Han er opprinnelig fra Telemark, men flyttet til Syracuse i New York da han giftet seg i 2007.
| Yrke: | Entreprenør, rørlegger
|
| Familie: | Gift, ett barn på vei |
| Hjemmemenighet: | Syracuse
|
Du skal selv bli pappa snart – hvilken påvirkning har dine foreldre hatt på deg?
Jeg er veldig glad for foreldrene mine! De er helhjertede mennesker som har gitt livene sine til Gud. Faren min er en veldig sjenerøs person som ville gjort alt han kunne for hvem som helst. Han har alltid hatt et hjerte for å hjelpe andre, og hvis han får sjansen, gir han penger eller en hjelpende hånd til den som trenger det. Det har hatt en veldig god effekt på mitt liv, og jeg syns det er et godt eksempel som jeg vil følge.
Da jeg fortsatt bodde hjemme var jeg ikke så flink til å hjelpe til som jeg burde ha vært. Men jeg husker at mamma jobbet mye for å holde huset i orden og gjøre alle oppgaver som følger med det å ha tretten barn. Hun var alltid trofast, og skapte et gudfryktig hjem for oss å vokse opp i.
Hvordan tror du dette vil påvirke deg som far?
Nå som jeg har mitt eget hjem vil jeg bevare den samme Ånd, så når mine barn vokser opp, kan de også få kjenne den samme kjærligheten, for jeg vil jo gjerne at de skal ønske å velge menigheten i sitt liv når de en gang blir store.
Kan du fortelle litt om din barndom?
Jeg har syv brødre og fem søstre. Menigheten vår var ikke så stor, så jeg tilbrakte mye tid med søsken og søskenbarn. På skolen var familien vår de eneste som tilhørte menigheten. En del av klassekameratene mine forsøkte å få det til å se ut som noe negativt å vokse opp i menigheten – det gjorde at jeg ikke alltid trivdes så godt sammen med dem.
Men det å se at familien min forble trofaste mot Gud gjorde meg glad, og jeg begynte å tenke at menigheten var et godt sted å bli. Da jeg var 15 ble den lille menigheten vår slått sammen med menigheten i Brevik. Det er nå DKM Grenland.
Er det et Guds ord som har vært spesielt styrkende for deg gjennom livet?
Det som står i Galaterne 2:20 har vært godt for meg i løpet av ungdomstiden: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.»
Det var Paulus’ vitnesbyrd, men det kan også bli vårt. Jeg er ekstremt takknemlig for Jesus, som levde et liv i kjødet, men likevel ikke syndet én eneste gang! Han er min forløper og mitt eksempel, og han etterlot seg fotspor så jeg kan følge etter og hans liv kan utvikles i meg.
Uke 42, 2008