Utvalgt og elsket

«Lenge før han skapte jord og himmel så han deg - la en plan for alt du møter på din vei.»
Dette er en av de første strofene i denne sangen, Utvalgt og elsket, skrevet av Karethe Opitz. Sangen er en varm og inderlig innbydelse til det rike livet som vi som kristne er utvalgt til å leve. Fra før jorden ble til har han utvalgt deg og meg, og han har en plan med våre liv!

I et refreng skriver Opitz: «Gud trenger tjenere på jord, som lever og tror.»
Vår utvelgelse er altså ikke bare noe som skjedde en gang og som i praksis har lite å si for oss i dagens trivialiteter. Nei, vi ble utvalgt til å tro på Guds løfter om at fullstendig forvandling vil skje i vår natur om vi bare lever etter Guds gode bud. Når vi da, mot all vår menneskelige kunnskap og følelser, lar våre naturlige, dårlige tendenser dø hen, blir vi tjenere for Gud og hans gjerning på jorden. 

«La samfunnet i lyset bli deg mere verdt enn alt», synges det i siste refreng.
I denne forvandlingsprosessen, der våre dårlige tendenser skritt for skritt erstattes med Guds egen natur, merker vi et uerstattelig og inderlig fellesskap med de mange andre som er i samme forvandlingprosess.

«Du er skapt for himlen, hører hjemme der!»
Dette forvandlingens fellesskap som vi innbys til her på jorden er samfunnet i lyset, - en forsmak på himmelen!