Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

Lære til frihet fra synd

Lære til frihet fra synd

Skrevet av: Ruben Ellefsen | Publisert: 16. juli 2013

En tilværelse uten synd!? Alle kristne, og sikkert mange flere, er nok enige om at uten synden ville verden vært et adskillig bedre sted. Men når det gjelder å finne en personlig vei ut av uføret er nok enigheten langt mindre. Og hvis det spørres om man tror at veien er farbar, er jeg redd få egentlig vil påberope seg å ha løsningen.

På en liten øy i den norske skjærgården denne sommeren møtte jeg allikevel noen unge menn som kunne vitne om dette livet. De var på en samling for unge menn i regi av Brunstad Christian Church.

«Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til. Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten.» Rom. 6,17-18

Disse to enkle versene, som var sentrale på møtene denne dagen, setter altså ønsketilstanden «frigjort fra synden» i sammenheng med betingelsen «lydighet mot læreformen». Men hva innebærer så denne læreformen?

Vi får en smakebit av det essensielle i læren ved å lese fra begynnelsen av samme kapittel: «… Skal vi forbli i synden for at nåden skal bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?» Altså, «døde fra synden» er sentralt. Dette finner vi igjen om vi leser videre i vers 11: «Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.»

«Død for synden og levende for Gud.» som læreform – det høres fint og kristent ut, men hvordan arter et slikt liv seg i praksis? Jeg spurte tre unge menn om hvilken forskjell dette utgjør i deres hverdag:

William Bernhardsen (32), Bergen
– Det at jeg kan regne meg død for synden og levende for Gud i hverdagen betyr alt for meg. Jeg kan for eksempel være i en situasjon der jeg blir fristet til mistanke ut ifra noe som blir sagt. Det som kommer opp vil hindre meg i å leve slik som Gud vil, som jo er min høyeste lengsel. Derfor tar jeg tak i og hater den onde tendensen til mistanke, som ligger i naturen min. Så istedenfor å la fristelsen utvikle seg til tanker, ord eller handling, regner jeg meg heller død for synden. Så regner jeg meg levende for Gud ved å be til ham om visdoms- og åpenbarings Ånd for å kunne se hvordan jeg kan vandre i gode gjerninger, som ligger klare for meg akkurat der (Ef. 2,10). Da seirer jeg over synden og kan leve det livet som Gud vil jeg skal leve.
– Slik gjør situasjonene jeg møter rett og slett at jeg får se mer av min dårlige menneskenatur. Dermed gjør Gud meg mindre i egne øyne, og det skjer en nedbrytning av min menneskelig styrke; det jeg «kan og vet». Men samtidig skjer det noe underlig: Jeg blir veldig sterk gjennom troen på ham. Og det kommer fred, glede, og hvile i situasjonen.

Kenneth Vedvik (32), Tønsberg
– Dette hjelper meg i alle slags situasjoner, på jobb, i familie, overalt. Det å regne seg som død for synden er løsningen når jeg kjenner at jeg kommer til mine grenser. For eksempel er det da lett å si ting på en hard måte. Der kan jeg regne meg som død for synden ved å fornekte tendensene som ligger i naturen min og heller være levende for Gud ved tvert imot å være god og si det på en god måte. Og overalt hvor det er noe slikt å fornekte er det også en gevinst å få tak i: En umiddelbar glede i hjertet; fred, glede og takknemlighet for situasjonen, akkurat slik Gud har gjort den for meg.

Geir Eriksen (30), Eiker
– I hverdagen betyr denne læreformen at jeg kan gjøre noe med de dårlige tendensene som jeg føler på, og at heller Jesu liv kan komme fram i det jeg gjør. For eksempel er det å tenke på de andre en fin måte å regne seg levende for Gud på. Jeg ber for dem der de står i ulike situasjoner. Da ser jeg også mine egne utfordringer i riktig proporsjon, og de er gjerne ikke så store som jeg først trodde.

Det slår meg at disse tre både har prøvd og erfart at denne veien til en tilværelse uten synd faktisk fungerer. Samtidig forstår jeg at suksess eller fiasko for den veifarende avhenger av hans villighet til å ta valg som smerter og bryter med eget forgodtbefinnende, samt om han faktisk ønsker å ta imot Jesu invitasjon i Matt. 19,20 om å bli fullkommen.

«Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv.» Rom. 6,22

Ta en titt på bildegalleriet nedenfor og flere glimt fra dagen!

Vil du vite mer? Kontakt oss.