Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

Sigurd Bratlie – en Guds apostel

Sigurd Bratlie – en Guds apostel

Skrevet av: Trond Eivind Johnsen | Sted: Oslo, Norge | Publisert: 11. oktober 2011

I 1996 fikk skredderen Sigurd Bratlie den største begravelsen Norge hadde sett siden Kong Olavs bortgang.

Sigurd Bratlie var verken kjent som en dyktig taler eller stor forfatter. Han var heller ingen utpreget ledertype.

Likevel fulgte 3300 venner fra hele verden Bratlie til graven. Så hva var det med denne skredderen?

Begynnelsen

Sigurd Bratlie ble født i juli 1905, på Bratlie gård på Nordstrand i Oslo. Han vokste opp i et kristent hjem, og ni år gammel omvendte han seg til Gud.

Så gikk det seks år. Sigurd studerte på Otto Treiders Handelsskole, og med ett tok livet hans en uventet vending:

Via en klassekamerat kom Sigurd i kontakt med Edwin Bekkevold, forstander for Oslo-menigheten, og dermed også med Brunstad Christian Church.

Når jeg forsto hva der ble forkynt, vaklet jeg ikke det minste i mitt hjerte, fortalte Bratlie 35 år senere. Han hadde funnet sin mening med livet.

Her møtte Bratlie mange mennesker som skulle få stor betydning for ham, blant annet og Elias Aslaksen. Han kunne sitte og samtale med disse til langt på natt – for å få hjelp til sitt personlige kristenliv … Og slik gikk det stille og rolig for seg rundt Bratlie i mange år.

 

Tjenende. Takknemlig. Trofast.

Bratlie var en beskjeden mann som fant stor glede i det Johan Oscar Smith forkynte – åpenbaringene om «Kristus åpenbart i kjød» og «Kristi legeme». Så begeistret ble han at han benyttet resten av sitt liv både til å praktisere sannhetene i sitt eget liv og forkynne dem for andre.

Og nettopp dette var så stort med Bratlie: han praktiserte sannhetene i sitt eget liv. På den måten kunne han tale om å , og livet vitnet med. Dette var hans hovedfokus hele livet, og derfor sørget han også for at følgende bibelvers sto på veggen i Oslo-menighetens lokale: «Gi akt på deg selv og på læren, og fortsett med det! For når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» (1. Tim. 4, 16)

En annen ting som kjennetegnet Bratlie var hans oppriktige sorg over lettferdig forkynnelse som gjorde «syndenes forlatelse» om til «syndenes tillatelse», og dette kjempet han imot hele sin livstid, både i tekst og tale.

 

Forankret i Guds ord

Sigurd Bratlie spurte og sa ofte: «Har du et Guds ord for det du gjør? Når det du gjør eller sier er basert på et Guds ord, kan du ikke fare vill. Selv ikke en dåre farer vill på den hellige vei.» Derfor brukte han ofte Guds egne ord når han ble spurt om å si sin mening i en sak, og slik kunne han være alle mennesker til hjelp, uansett kultur og livssituasjon. Og det var ikke han som satt igjen med æren – han hadde jo bare fortalt dem Guds ord.

Jeg preker ikke, jeg holder bare frem hva Guds ord sier, kunne han si når han sto på talerstolen.

Hodet Kristus

Sigurd Bratlie gjør seg selv usynlig når han taler Guds ord. Tilhørerne skal få se Kristus og Kristuslivet, sa Elias Aslaksen om Bratlie på hans 70-årsdag.

Å binde den enkelte sammen med hodet, Jesus Kristus, var maktpåliggende for Bratlie. Slik kunne alle de han ved sitt liv og enkle forkynnelse førte til menigheten også ha anledning til å bli åndelige mennesker med en direkte tilknytning til Kristus. Han ønsket at alle skulle få oppleve Gud personlig, og derfor forkynte han evangeliet så enkelt som mulig, slik at den vanlige mannen i gata kunne forstå.

Misjon – Alt gjør jeg for evangeliets skyld!

I 1975 skrev Bratlie et brev fra et skjellkledd hus et sted mellom Andesfjellene og Stillehavskysten i Chile. Her hadde han bodd en uke hos en polsk familie han betegnet som «ekstra gudfryktig», men da Bratlie reiste hjem mistet han kontakten og greide ikke få tak i familien igjen.

25 år senere var Andreas Schneider og Kjetil Evensen og misjonerte i Chile med sang fra menighetens sangbok, da en chilensk mann plutselig kom bort til dem og spurte hvor disse sangene var fra; «Jeg har mange kassetter hjemme med de sangene.», fortalte chileneren. «Foreldrene mine hadde besøk av en nordmann som het Bratlie, som bodde hos oss. I 25 år har jeg lett etter noen som kjenner ham.»

Slik misjonerte Bratlie. Hørte han om en sannhetssøkende sjel et sted i verden, var han ikke sen om å reise til vedkommende – om så denne ene bodde alene, langt unna allfarvei, i et fremmed land.

Og misjoneringen ga resultater. Én etter én ble de grepet etter å ha opplevd hans utstråling av Kristi herlighet og hørt hans enkle, livgivende ord. Og Bratlie stoppet ikke når menneskene var frelst: han arbeidet videre for å fremstille hver og en av disse «fullkomment i Kristus», slik Paulus selv gjorde. (Kol. 1,28)

Slik reiste Bratlie, først i hele Norge, Danmark og Sverige, deretter i hele Europa, før han til slutt reiste verden rundt, til alle verdens kontinenter.

I 1976 gikk Elias Aslaksen hjem til Gud, og Bratlie overtok som menighetens leder. Denne tjenesten hadde han frem til sin død.

Fengslet i Bagdad

Det var ikke mange i Norges land som hadde hørt navnet «Sigurd Bratlie» før høsten 1978. Da skulle den stillferdige mannen uventet få stor oppmerksomhet fra norsk presse og regjering.

Under en kristen samling i Bagdad dukket irakisk politi opp og arresterte Bratlie og de andre tilstedeværende. Ingenting ble meldt til de norske myndighetene, men etter et par dager, da Bratlie ikke hadde kommet videre til Egypt til avtalt tid, meldte hans kone ham savnet. Det gikk en hel måned før de norske myndighetene fikk vite at den norske skredderen Bratlie var arrestert og fengslet i Irak, mistenkt for å ha deltatt i hemmelig aktivitet mot landets sikkerhet.

Slik ble Sigurd Bratlie sittende i fengsel i 143 dager, fra november 1978 til påsken 1979. Mange i regjeringen arbeidet hardt for å få Bratlie frigjort, deriblant utenriksminister Knut Frydenlund, statssekretær Thorvald Stoltenberg og Yvonne Huslid (sistnevnte dro til Bagdad og møtte Saddam Hussein personlig for å sørge for at Bratlie og de andre fangene ble satt fri). Å sitte i et irakisk fengsel var ingen spøk for en 73 år gammel mann med skrantende helse.

– Så står det …: «alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud». Det må bli satt prøve på. Det er samme hvilke forhold som kommer på i livet. Det er klart du kan komme i mye verre forhold enn det med fengsel og de greiene der. Det er klart det. Dagliglivet byr på mange harde forhold, sa Sigurd Bratlie i sin første tale etter å ha sluppet ut av det irakiske fengselet.

Slutten

«Han er en Guds apostel». var ikke i tvil om hvilken konklusjon han kunne trekke om sin nære bror og medarbeider, Sigurd Bratlie, på hans 90-årsdag. Det hadde da gått 75 år siden Bratlie kom til menigheten, og det han den gang vitnet om – at Gud skulle fullkommengjøre ham til tjenestegjerning – kunne Smith nå slå fast at hans liv vitnet om. Bratlies apostelvirke hadde hatt stor betydning for menighetens vekst og utvikling.

Et halvt år senere hensov denne høyt aktede og elskede mann, og etterlot seg tusenvis av takknemlige mennesker.

Begravelsen fant sted 31. januar 1996 på menighetens stevnested, Brunstad, og rundt 3300 mennesker, tok et siste, verdig farvel med en person som hadde betydd så mye – ja, hadde hatt evighetsbetydning – for dem.

Litteratur av Sigurd Bratlie:«Nåden i Jesus Kristus»; «Samfunn»; «Hva er et menneske?»;«Våkn opp»

Vil du vite mer? Kontakt oss.