«Å skryte» er et veldig beskrivende uttrykk. En av kjærlighetens fremste egenskaper er at den ikke skryter. (1. Korinterne 13, 4).
Å skryte av seg selv er et bevisst forsøk på å fremstå større og bedre enn det som er sant. Det er ikke mulig for en slik handling å være i kjærligheten fordi kjærligheten er sann. «Å late som» er en motsetning til kjærligheten og motivet er å tiltrekke seg oppmerksomhet, slik en påfugl bruser med fjærene for å bli sett. Derfor er det å «vise seg frem», å oppføre seg på den og den måten eller ta på seg ytre tjenester for at andre skal tro at du har kjærlighet veldig forstyrrende. Det vil frarøve deg kraften til å elske i sannhet.
Selve essensen i kjærlighet er å være mottakeren til gavn.
Selve essensen i kjærligheten er å være mottakeren til gavn. Kjærlighet er en skjult pakt i hjertet og en forpliktelse til å kun gjøre det som er godt og givende for den som er elsket, uten rom for tanker om seg selv eller egne fordeler. Alle krav og forventninger om å få noe i gjengjeld er en skam og en motsetning til kjærligheten.
Kjærligheten er ikke bevisst seg selv og den kan dermed ikke skryte! Hvordan kunne den i det hele tatt hatt noe å skryte av? Fordi kjærligheten er så bevisst på behovet og tilstanden til «målet sitt», er den velsignet fri fra det å skulle opphøye, forsvare og rettferdiggjøre seg selv.
Kjærligheten søker ikke sitt eget…å skryte er å søke sitt eget!
Kjærligheten gir…skryt tar!
Kjærligheten er et offer…skryt er å spare seg selv!
Kjærligheten formaner andre…skryt tjener seg selv!
Kjærligheten skaper fred…skryt skaper uro!
Kjærligheten er oppfyllende…skryt er tomhet!