Da Jesus stod opp på den tredje dag, hadde han fått et herlighetslegeme, et legeme som var uavhengig av tid og sted, skriver Thorleif Holm Andersen i denne kommentaren.
Det gikk 40 dager fra Jesus stod opp fra de døde til han for opp til himmelen. Dette var en viktig tid hvor de som fikk oppleve ham, ble kraftige vitner på at han virkelig var oppstanden. Siste gang de var samlet sa Jesus disse ord:
«Dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Og da han hadde sagt dette, for han opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne.» Ap.gj. 1, 8.-9.
Det var et historisk øyeblikk; nå gikk Jesus opp til sin Far og vår Far. Nå kunne han sende sin Hellige Ånd til dem som ville etterfølge Ham slik at de kunne bli hans brødre.
Jesus gikk fornedrelsens vei
Da Jesus levde her på jorden, var han hele tiden opptatt av å fornedre seg selv. «Da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, og ble lydig inntil døden, ja korsets død. Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham et navn som er over alt navn.» Filip. 2, 8.-9. Da Jesus gikk denne veien beseiret han alle dødens krefter. Døden kunne ikke holde på ham, derfor sto han opp den 3. dag. Men da hadde Jesus fått et herlighetslegeme, et legeme som var uavhengig av tid og sted. Han viste seg først for Maria Magdalena og sa til henne: «Rør ikke ved meg for jeg er ennå ikke faret opp til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, til min Gud og til deres Gud.» Joh. 20, 17
Da Jesus gikk denne veien beseiret han alle dødens krefter.
Himmelske krefter
Jesus viste seg for disiplene som var på vei til Emmaus. Han talte til dem og opplot skriftene for dem slik at deres hjerter begynte å brenne for det som hørte det himmelske til.
«For vårt rike er i himmelen, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser, han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med hans herlighets-legeme, etter den kraft hvormed han kan underlegge seg alle ting.» Filip. 3, 20. – 21.
Lykkelige er de som forstår å gjøre seg bruk av disse himmelske krefter.