Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

«Det falt ikke, fordi det var grunnlagt på fjell»

«Det falt ikke, fordi det var grunnlagt på fjell»

Skrevet av: Vilhelm Nordström | Sted: Finland | Publisert: 23. desember 2010

I januar 2002 skjedde det som sjokkerte hele den lille menigheten i Kirkkonummi, Finland. Fembarnsfaren Martti Gerlander ble skadet i en alvorlig trafikkulykke på vei til jobb.

Marttis ulykke

I dårlig vintervær kjører Martti av gårde til gymnaset der han jobber som lærer. Møtet med en lastebil på hovedveien blir brutalt, og bilen hans er i løpet av noen hundredels sekunder knust mellom lastebilen og en klippe. Det skal ta flere timer å få ham ut, og Martti blir kjørt til sykehuset med livstruende skader.

Legene kan ikke gi mye håp. Nøden er stor blant de mange som ser Martti som en kjær venn. Menigheten kjenner ham som energisk og aktiv, en velvillig mann som alltid hjelper til der det er behov. Hundrevis av mennesker ber om et under.

Etter to måneder våkner Martti opp fra koma. Det råder ingen tvil om at dette er et svar på uavlatelige bønner for ham. Allikevel har Martti en lang rehabiliteringsprosess foran seg, og det er klart at Martti aldri kan bli den samme energiske mannen som han en gang var kjent for å være.

– Vårt indre fornyes dag for dag

Det er lørdag morgen i Kirkkonummi og jeg kjører for å møte Martti og kona Anne hjemme hos dem. Anne ønsker meg hjertelig velkommen og forteller at Martti er ute og hogger ved. Snart kommer Martti inn og håndhilser smilende på meg. Vi setter oss ned i sofaen og får en varm kopp te hver.

Når jeg snakker med Martti legger jeg merke til resultatene av hjerneskaden han pådro seg. Selv om han kan snakke helt normalt, har han av og til vanskeligheter med å uttrykke det han har på hjertet. Etter ulykken har han ikke kunnet jobbe, og hjerneskaden begrenser også koordinasjonen, slik at mange fysiske funksjoner har blitt vanskelige for ham. Han er avhengig av andres hjelp. Det som var sterkt og menneskelig talt beundringsverdig med ham, har på en måte blitt avkledd.

– Hans ånd er takknemlighet og da kan ingen bitterhet, klage eller knurr komme fram.

Jeg kommer på et vers: «Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag.» 2. Kor. 4,16. Også Martti kjenner seg igjen i dette verset.

– Selvfølgelig har jeg fortsatt lyst til å arbeide og hjelpe andre mennesker. Men det viktigste for meg er at menigheten trives og har det bra. Jeg gleder meg over at det skjer en utvikling med ungdommene, og at de kan arbeide. Nå kan jeg være med ved å velsigne og be for dem, sier Martti.

Enkel og barnslig tro

Til tross for sine begrensninger er Martti alltid med og hjelper med det han kan. Han hogger ved eller støvsuger; prøver alltid å finne en måte å være til nytte. Han er aldri bitter og klager ikke over sin skjebne. I stedet er han takknemlig. Jeg merker en lys og positiv ånd i ham, noe som også blir bekreftet av hans kone Anne.

– Alt det vi har nå, synlig og usynlig, har vi fått fra Gud.

- For Martti har det blitt naturlig å tjene der hvor han kan være til hjelp. Sånn har det vært, både før og etter ulykken. Hans ånd er takknemlighet og da kan ingen bitterhet, klage eller knurr komme fram. Dette hadde ikke vært mulig uten den grunnvollen av tro som ble bygget i hjertet hans før ulykken.

Som ungt ektepar tok Martti og Anne et helhjertet valg om å følge Jesus. Etter dette har grunnvollen i livet deres vært en enkel og barnslig tro. Hverdagen har aldri vært lett, men det viktigste har vært å kjenne at Gud er med i alle valg.

Gud er trofast – alt virker til vårt beste!

For Anne og Martti er kristendom ikke festlige taler på helligdager, men gjerninger som troen og kjærligheten virker i hverdagen. Når Anne forteller om deres liv, siterer hun et vers i Bibelen:

«Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!» Mal. 3,10.

– Gud vil gjerne velsigne oss, men først må vi oppgi alt – rekkefølgen er alltid den samme, sier Anne.

– Gud vil gjerne velsigne oss, men først må vi oppgi alt – rekkefølgen er alltid den samme.

– Alt det vi har nå, synlig og usynlig, har vi fått fra Gud, bekrefter Martti, - Vi har gitt opp våre egne planer og vår egen vilje, og vi måtte ofte ta valg uten å vite hva som ville komme på.

Har dere aldri tvilt på valget dere tok, selv i denne vanskelige situasjonen?

– Nei, svarer Martti. Når en har gitt sitt liv til Gud, kan man være sikker på at Gud er trofast og at alt virker til vårt beste.

Huset som er grunnlagt på fjellet

 

Anne og Martti har aldri hatt spørsmålet «Hvorfor? De har heller spurt: «Hvordan skal vi fortsette?»

– I forskjellige prøvelser og trengsler har man ofte kommet til sine grenser, men Gud er trofast, han lar oss ikke bli prøvd over evne. En kan selv føle at grensene er nær, eller til og med at de er her og nå, men Gud har ledet oss videre ved sin nåde.

Det er lett å sanse fra Martti og Anne at alt det de sier er sant. De har ikke behov for å forskjønne ting og sette opp kulisser. Deres liv er bygget på Guds ord og kan ikke bli rokket av livets stormer.

«Hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.» Matt. 7,24-25

Vil du vite mer? Kontakt oss.