Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

En åndelig kriger

Skrevet av: Tove Rebekka Johnsen, Henning Nilsen | Publisert: 7. mars 2012

Frøydis Bratlie har ikke bare vunnet over kreften, hun har beseiret både tvil og dødsangst ved hjelp av åndelige våpen. Som åndelig kriger har hun blitt bevart oppreist og troende gjennom hele sykdomsperioden.

– Ved forkynnelsen i menigheten – det glade budskap – får jeg lære åndelig krigføring, sier en begeistret og strålende Frøydis.

Når brunstad.org møter henne en lys vårdag halvannet år etter diagnosen er hun fri fra kreften og holder på å komme til hektene igjen etter en tøff sykdomsperiode. Hun har vært troende kristen hele livet, men gjennom sykdommen har troen virkelig blitt satt på prøve. – Det står i Efeserne 6 om å ta på Guds fulle rustning, så vi kan gjøre motstand på den onde dag, og stå etter å ha overvunnet alt, forklarer Frøydis.

Hun forteller også at nettopp dette bibelverset har blitt spesielt viktig for henne – særlig den siste tiden.
– Det er blitt mitt motto for livet, sier hun glad.

Hengav seg i troen

Frøydis og mannen Øystein er foreldre til to skjønne gutter som var fire og seks år da Frøydis fikk kreftdiagnosen.
– Det gjorde jo at det kom mange tanker og mange fristelser til bekymring. Vi visste ikke hvordan det ville gå, sier Frøydis.

Jeg bestemte meg for å hengi meg i troen på Gud og bruke Guds ord, oppbyggelige sanger og bønn som åndelige våpen!

Hun skulle igjennom operasjoner, strålebehandlinger og tøffe cellegiftbehandlinger som gradvis bryter ned kroppen.
– Ja, det ble nok mange tårer. Men jeg bestemte meg for å hengi meg i troen på Gud og bruke Guds ord, oppbyggelige sanger og bønn som åndelige våpen!

Frøydis kan fortelle at hun ved flere anledninger kjempet seg fri fra tunge tanker ved hjelp av disse åndelige våpnene.
– Jeg er så takknemlig for at ved å bruke disse våpnene så kunne jeg gjøre motstand på den onde dag. Derfor ble ikke min ånd påvirket av disse forholdene, sier hun.

Ikke vært tynget i ånden

Frøydis har altså blitt holdt opp ved sin tro gjennom den vanskelige tiden. Men det betyr ikke at det ikke har kommet tunge tanker.

– Jeg kan ikke hindre fugler i å fly over hodet mitt, men jeg kan hindre dem i å bygge rede på hodet, sier Frøydis som et eksempel på hvordan hun forholder seg til tanker som kommer på. - - Jeg kan heller ikke hindre at det kommer negative tanker og fristelser, men jeg kan gjøre motstand mot dem slik at de ikke kommer inn i hjertet mitt, sier hun.
Frøydis opplevde det slik at Gud førte henne på ukjente stier i sykdomsperioden.

– Det tar litt tid å bli kjent på disse nye stiene, men jeg har ikke en eneste dag vært tynget i ånden, sier hun og forteller at hun fikk oppleve det slik som det står i en sang i sangboka Herrens Veier: «Om stormen raser, så hviler trygt min ånd, ja, ved troen løsner hvert et bånd.»

Åndelige kampteknikker

Det å lære seg kampteknikker i denne åndelige krigføringen, har hjulpet Frøydis mange ganger.

– Den tiden jeg var på sykehuset og i ukene som fulgte, kom det jo ekstra mange fristelser, sier Frøydis.
Hun forteller at hun da tok på iPod-en, puttet proppene i ørene og spilte en sang fra Herrens Veier: «Du som har hånd på plogen lagt: Løp, bli ei trett!»

– Den sangen spilte jeg gang på gang. Da fikk jo ikke de dårlige tankene næring og kom ikke inn i hjertet mitt! Mørkets fyrste måtte vike bort! Og så ble min ånd enda mer styrket!

Da fikk jo ikke de dårlige tankene næring og kom ikke inn i hjertet mitt! Mørkets fyrste måtte vike bort! Og så ble min ånd enda mer styrket!

Tenkte på døden

Frøydis forteller om en gang hun gikk i korridoren på sykehuset. Så stanset hun og så ut av vinduet. Da så hun rett ned på en kirkegård. – Jeg stod en stund og tenkte: Skal jeg snart ligge der? Det kom ekle, uhyggelige tanker som ville gjøre det mørkt for meg. Mens jeg stod der ble jeg plutselig fylt med en indre glede, ja, det var som en åpenbaring fra Gud: Nei, der skal jeg aldri ligge! Mine tanker og min ånd skal rett hjem til Jesus!

– Fra samme stund ble frykten for døden borte, og jeg ble fylt med håp og forventning til den dagen jeg skal få møte Jesus, uttrykker Frøydis.

Bekjempet dødsangsten

Ved to anledninger hendte det at Frøydis fikk en voldsom dødsangst.– Det var etter at jeg hadde lagt meg. Det skyllet svarte bølger over meg, sier Frøydis.
Hun begynte å be til Jesus.

Etter hvert sovnet hun og noen dager senere opplevde hun det samme. Også da var det midt på natten.
– Jeg bestemte meg for å gå ned i stua for meg selv. Jeg gikk på kne ved sofaen og begynte å be igjen. Jeg visste ikke hva jeg skulle be om, for det var helt svart. Så jeg ba: «Kjære Jesus, kjære Jesus, kjære Jesus!» i lengre tid, forteller Frøydis.

Så opplevde hun at bølgene la seg. Det ble lyst og helt stille.

Etter den gangen har Frøydis ikke blitt plaget av angsten.
– Men jeg vet at hvis den skulle komme igjen, så kan jeg kampteknikken, sier hun triumferende.

Beseiret tvilen

Som ung jente var Frøydis allerede en ivrig kristen. Likevel ble hun plaget av tvilstanker. Men ved å velge å tro på Joh. 20, 29, opplevde hun å overvinne tvilstankene i ungdomstiden. Dette verset er Jesu ord til disippelen Tomas som ikke ville tro at Jesus var stått opp fra de døde før han så naglehullene i Jesu side:

”Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.”

I denne troen har hun valgt de gode, lyse og oppbyggelige tankene.

– Å slippe inn tvil, er som å åpne en sekk med åndsmakter. Den har jeg bestemt meg for aldri å åpne, sier Frøydis og refererer til Paulus’ brev til kolosserne hvor det står om Jesus, at han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste seg som seierherre over dem på korset.

– Jeg fikk en overbevisning fra Gud om at det ikke finnes en tanke som er så mørk og heller ikke en åndsmakt som er så sterk at ikke Jesus har beseiret dem! Ved den samme kraften som Jesus brukte, kan også jeg nå beseire dem, sier Frøydis begeistret. I denne troen har hun sagt nei til slike tanker og valgt de gode, lyse og oppbyggelige tankene.

– Jeg trenger aldri å ha noen tunge dager lenger! Jeg er så takknemlig for at det virker! Det er sant, sier hun.

Omsorgen i menigheten

Samtidig som Frøydis kjempet troens kamper, ble hun styrket ved forbønn fra voksne og barn i fra flere byer og land.

– Jeg kjente meg omsluttet av kjærlighet og omsorg, sier hun og forteller at hun også fikk hjelp til husarbeid og barnepass i sykdomsperioden. – Tenk at dette er mine venner! Gud er så god mot meg! uttrykker Frøydis takknemlig.

Må leve med uvisshet om tilbakefall

Frøydis er fri fra kreften og blir stadig sterkere fysisk. Men uvissheten om tilbakefall vil hun måtte leve med resten av livet.

– Den uvissheten er jeg også blitt takknemlig for, for den hjelper meg til å forstå livets alvor og livets korthet, sier Frøydis.

Tankene på familien og en framtid i uvisshet om tilbakefall, blir ekstra sterke når en får en slik diagnose som Frøydis fikk.
– Hver gang de tankene kommer og vil prøve å gjøre det mørkt for meg, griper jeg til verset i Esaias 45, 11 der det står: «Spør meg om de kommende ting! La meg dra omsorg for mine barn og mine henders verk!» Å tro på dette verset er et kraftig våpen, sier hun med overbevisning.

– Jeg bruker dagene til å øve meg i å vise Kristi dyder i de gjerningene jeg gjør – øver meg i å velsigne min familie og omgivelser.

Frøydis ønsker å få mest mulig ut av livet. – Jeg bruker dagene til å øve meg i å vise Kristi dyder i de gjerningene jeg gjør – øver meg i å velsigne min familie og omgivelser. Og så vil jeg alltid være snar til å rense jeg meg selv, sier Frøydis. Slik forbereder hun seg på å møte Jesus.

Frøydis lever lykkelige dager sammen med familie og venner. Hennes enfoldige tro på Rom. 8, 38–39, gjør at hun ikke frykter for framtiden: «For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»

Vil du vite mer? Kontakt oss.