Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

En ukjent Jesu Kristi soldat

En ukjent Jesu Kristi soldat

Skrevet av: Barry Couts | Sted: Urbana, Ohio, USA | Publisert: 25. juni 2013

Mammas «komfortable» dager tok en brå slutt da pappa ble drept i en tragisk bilulykke. Gjennom alt har hun forblitt trofast og båret motgangen som en sann Jesu Kristi soldat.

De fleste land bygger monumenter for soldater som har omkommet i krig. Ofte er disse monumenter for å ære «ukjente» soldaters offer. 

Kristne er også krigsmenn som kjemper mot synd og Satan. Mange lever stille, ubemerkede liv. Denne artikkelen er skrevet for å ære en slik ukjent soldat, min mor, fru Mozelle Couts, mens hun enda lever. Gjennom utrolig vanskelige forhold har hun forblitt trofast og båret motgang som en sann Jesu Kristi soldat. (2. Timoteus 2, 1-4.)

En edel kristen

Jeg heter Barry Couts, bor i Urbana, Ohio, og er med i Brunstad Christian Church lokalt. Jeg er afro-amerikansk - forfedrene mine ble transportert fra Afrika til Amerika for å tjene som slaver. På den sosiale rangstigen var vi helt på bunnen, men min mor, som jeg skriver om i dag, var så edel en kristen som du kan finne.

På den sosiale rangstigen var vi helt på bunnen

Mamma ble født i 1923 i Bellefontaine, Ohio. Hun hadde tolv søsken, fire brødre og åtte søstre, og hun var i midten. Mamma hadde ingen formell utdannelse. Hun sluttet på skolen i åttende klasse slik at hun kunne jobbe og hjelpe foreldrene sine med å brødfø familien. Min far, Edward Harris Couts, giftet seg med mamma rett før Koreakrigen. Kort tid etter at de giftet seg skrev pappa seg inn i infanteriet i USAs militærstyrke, og var soldat under Koreakrigen. Jeg husker min mor fortalte meg historier om brevene han pleide skrive til henne mens han var stasjonert i Korea.

Pappa var boktrykker av yrke, og han hadde et lite trykkeri bak huset. Mamma pleide å hjelpe ham med å lage visittkort og kirkekunngjøringer osv. De var ikke rike, men hadde såpass at de kunne leve komfortabelt. En dag i 1956 tok mammas «komfortable» dager en brå slutt da pappa ble drept i en tragisk bilulykke. Moren min var tre måneder gravid med meg da pappa døde. 

Fullstendig tillit til Gud

Mammas sanne kristenliv ble tydelig i den måten hun tok prøvelsene sine på, som en uutdannet afro-amerikansk enke, som strevde, og likevel bevarte troen gjennom livets hardeste forhold. Mamma var en dypt hengiven kristen; hun stolte fullstendig på den Gud som sørget for mat til spurven og klær til liljen. Hun var en bønnens kvinne, som la all sin nød fram for Gud.

Mamma stolte fullstendig på den Gud som sørget for mat til spurven

Tidlig på 1970-tallet var det en vekkelse blant vennene i Urbana, Ohio, hvor jeg gav livet mitt til Gud og ble en Jesu Kristi disippel. I en tale av en av lederne i Brunstad Christian Church ble vi presentert for et dypere liv i Gud, og mamma og jeg har funnet hjemmet vårt her.  

Etter pappas død har mamma opplevd Salmene 68, 5 personlig - Gud er virkelig enkenes og de farløses Gud. Gjennom hele barndommen og ungdomstiden har vi også opplevd salmisten Davids ord: de rettferdige ble aldri sviktet, og vi måtte aldri tigge etter brød. Etter pappa døde jobbet mamma ekstremt hardt, men glad og utrettelig, for å sørge for at alle barna hennes hadde alt de trengte, ikke minst for å få oss alle gjennom videregående. Gud sørget for arbeid; hun kunne for eksempel jobbe for fremtredende forretningseiere i Urbana, Ohio, hvor hun passet barn, vasket, tok tøyvasken og strøk klær. Eller hun kunne jobbe for et cateringfirma som lagde mat til fester og samlinger, hvor moren min serverte maten. Det var ekstra stas hjemme når hun hadde med seg rester hjem, for eksempel fint kjøtt eller sjømat.  

En velsignet fredsmegler

Moren min pleide ofte og spontant å prise Gud. Ordene «Takk, Jesus» kunne bryte ut fra leppene hennes i dagliglivet. Hun levde livet sitt som en velsignet fredsmegler, og plantet en frykt og ærbødighet for Gud, og en respekt for andre i oss.

Ordene «Takk, Jesus» kunne bryte ut fra leppene hennes

I 2006, da mamma var 83 år gammel, fikk hun en blodpropp i benet. Det forårsaket et sår som ikke ville gro, og mammas ben måtte amputeres over kneet. Nå er hun nesten 90 år gammel. Hun bor alene i hjemmet hvor hun oppfostret oss, med minimalt med hjelp. Ansiktet hennes utstråler det dypt takknemlige og herlige Jesu liv. (2. Korintierne 4, 10-11.)

Jeg har aldri, ikke engang som en sjelden unntakelse, hørt moren min klage. Hun er en 1. Tessalonikerne 5, 18, «Takk for alt! For det er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.»

Ved slutten av livet sitt gav apostelen Paulus det mest frimodige, kraftfulle og treffende vitnesbyrd noen gang: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme.» 2 Timoteus 4, 7-8. Dette er også mammas vitnesbyrd. Må enhver Kristi soldat leve slik at også de kan si det samme! 

 

Vil du vite mer? Kontakt oss.