Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

Et attraktivt liv

Et attraktivt liv

Skrevet av: Matthew Ibrahim | Sted: Melbourne, Australia | Publisert: 12. februar 2015

Menno van der Staal var en spontan person som elsket naturen og var sterkt bevisst sine omgivelser. Som ung mann var han ingen stor tilhenger av sine foreldres kristendom, men han bar alltid med seg den kjærligheten og respekten for Gud som han hadde fått fra foreldrene sine.

Han hadde gode evner til å uttrykke seg og tilbrakte mange timer på å få frem sine sine følelser gjennom dikt, musikk og gjennom hans favorittmedium, maling.

Da han var en ung mann flyttet han og hans kone, Wilma, fra Nederland til Australia. Hennes talenter innenfor sosialt arbeid, hans pedagogiske evner og deres kjærlighet til mennesker førte det unge paret inn i arbeidet med barn med innvandrerbakgrunn.

Etter en tid fikk Menno tilbud om en lærerstilling i Nordterritoriet. Han takket ja og han og Wilma flyttet til et lite øysamfunn på nordkysten av Australia hvor de begynte å jobbe med barn av urbefolkingen. Det var en metodist-misjonspost på øya. Menno ville gjøre nytte for seg og begynte å holde bibeltimer for noen av guttene. Men innså snart hvor vanskelig det var å formidle noe åndelig til andre når han ikke selv følte han hadde noe å gi.

En lengsel etter noe mer

Her, på dette isolerte stedet i tropiske Arnhem Land, fikk Menno van der Staal en dyp og personlig nød over sitt eget liv. Han ønsket å svare på sitt kall fra Gud og begynte å lete intenst i Bibelen. Han og Wilma ba i sin nød etter en fylde av Den Hellige Ånd, og han fikk den. Fra da av ble skriftene åpnet og levende for dem begge.

Hvordan kunne de faktisk leve det livet som Jesus brakte med seg?

Familien van der Staal gledet seg over sin nyfunnede, levende tro, men mange spørsmål forble ubesvart: Hvordan kunne de gå dypere inn i Guds ord? Hvordan kunne de faktisk leve det livet som Jesus brakte med seg? De trengte ikke vente lenge på svaret. Mens Menno hadde kontakt med en prest i den reformerte kirken som også hadde flyttet til Australia, mottok han litteratur fra Brunstad Christian Church. For første gang fikk han høre om muligheten til å komme til seier over synden.

Mennos far døde og de bestemte seg for å flytte nærmere moren hans. Omtrent på samme tid hadde det begynt å samle seg en gruppe mennesker i menigheten i Melbourne. Menno og Wilma dro dit og fant hva de hadde lett etter: Sitt åndelige hjem.

Lydighet fører til forvandling

Fra og med da fikk Menno nye vinger, og det var som hans lengsel etter å leve til velbehag for Gud tok over på alle områder i livet hans. Han fikk åpenbaringer over sin egen natur, og kunne erkjenne det onde som var i ham (Rom. 7, 21). Han ønsket så sterkt å være tålmodig, gi noen gode ord til andre og hjelpe de som trengte det; å komme inn i en dyp og fullkommen hvile fra det å dømme andre eller søke sitt eget på noen måte. Han følte seg begrenset av sin egen kritiske natur, men nå kunne han ta i bruk Den Hellige Ånds kraft, som han hadde fått gjennom bønn i sin nød. Ved tro og lydighet mot Guds ord og Åndens oppfordringer ble han gradvis forvandlet fra sitt gamle liv til å ligne Jesus Kristus.

Kan jeg komme til et liv, slik at det sies om meg, «Gud er med oss»?

Et av Mennos favorittvers var Jesaja 7, 14. Der står det om spådommen om Jesus som gav ham navnet Immanuel—Gud er med oss. «Kan jeg komme til et slikt liv», kunne Menno spørre forsamlingen, «slik at de andre rundt meg kan si det samme? At jeg er i besittelse av Guds dyder slik at det sies om meg, «Gud er med oss»?

Menno ønsket aldri noen form for stilling eller status. Han forstod at Gud veier mennesker etter åndelig innhold, ikke etter ytre tjeneste. Han skjøv ungdommen framover, og gledet seg over å se deres personlige vekst og utvikling når de tjente i menigheten. Unge mennesker med en seiersrik ånd var helter for ham.

Kjærlighet til menneskene

Mennos personlige kamp mot synden i det livet han levde i forvandling gav ham stor respekt for at lignende arbeid også skjedde i andre. Han fortalte ofte hvor lykkelig han var over å se at det gikk bra med mennesker som hadde en stor plass i hjertet hans, og han var full av medlidenhet for de som slet.

Han var full av medlidenhet for de som slet.

En gang de hadde besøk av en eldre bror fra Brunstad Christian Church, satt Menno ganske enkelt og så på at de interessante historiene og den inspirerende innsikten i Guds ord bergtok flere av vennene hans. Deretter snakket denne broren videre med én, oppmuntret og styrket en annen, og hjalp til med veiledning og råd i forskjellige livssituasjoner. Etter en tid sukket Menno og sa, «Det er et misunnelsesverdig liv!» Han gav uttrykk for sin trang etter en større personlig vekst, slik at han også kunne formidle for sine venner det de trengte for å leve et liv til velbehag for Gud.

Da Menno gikk bort i en alder av 74 år, hadde han oppnådd mye. Det var krystallklart for alle rundt ham, og for alle som kjente ham, at han hadde blitt forvandlet etter å ha fulgt sin herre og mester i mange år. Mennos ydmykhet gjorde at Guds ånd fikk danne ham til Jesu bilde, den frelseren han så trofast tjente og adlød.

Vil du vite mer? Kontakt oss.