Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

En far

En far

Skrevet av: David Nooitgedagt | Publisert: 19. juni 2016

Det er ofte overveldende for meg å se kjærligheten som mine barn har for meg. Jeg ønsker virkelig å være en god far, men jeg føler også ofte at jeg kommer til kort. Jeg tenker mye på det.

Hva er egentlig en far, og hva bør en far være? Hva tenker et menneske på når de hører ordet «far»; hvilket bilde fremkaller det? Og hvordan kan jeg være en god far?

Alle slags fedre

Bildet du har av en far har selvfølgelig mye å gjøre med hva slags far du selv har (hatt). Og det kan variere enormt: Fra en far som har liten respekt for deg og får deg til å føle at du er en byrde, til en god, kjærlig, rettferdig far som kun ønsker det beste for deg. Det er ikke vanskelig å ha respekt for en slik far. Han vil forsvare deg og bære deg og irettesette deg med medfølelse og tålmodighet. En slik far kjenner sine egne svakheter og innrømmer også sine feil. Min egen far er i denne andre kategorien. Jeg vil evig takke Gud for at jeg fikk lov å ha en slik far.

Dessverre kan det også være svært annerledes. De fleste fedre vil omgås sine barn etter beste evne. Men de har selvfølgelig sine begrensninger og menneskelige tilbøyeligheter, og hvis de ikke riktig vet hvordan de skal håndtere dette, kan de skade sine barn på ulike måter.

Hykleri

Det verste er hykleri. Barn lider ikke nødvendigvis direkte skade hvis deres far kommer til kort. Hvis en far er ærlig og kan ta imot hjelp, kan mye berges.

Hvis en far er ærlig og kan ta imot hjelp, kan mye berges.

Men det finnes også fedre som er et dårlig eksempel, og noen misbruker til og med sine barn. Og – i stedet for å søke hjelp for sine egne svakheter – må de opprettholde hele bildet for menneskene rundt dem. Deres barn må samsvare med dette bildet, og slike fedre krever da urimelige og meningsløse ting av sine barn. Dersom en slik far da også bruker «kristent» språk og siterer bibeltekster, kan jeg godt forestille meg at det oppstår en kortslutning i hodet til barna. De vet at det er noe galt, og deres naturlige lojalitet til sin far og tillit til ham viker for tvil og forakt. Hva foregår i sinnet til et slikt barn når noen forteller det at Gud ønsker å være dets Far? Hva slags bilde av Gud kan et slikt barn ha?

Hemmeligheten til å bli en god far

Hvis jeg vil være en tvers igjennom god far for mine barn, er hemmeligheten først og fremst å bli kjent med hvordan Gud er, som min himmelske Far. Så kjærlig, god, rettferdig, klok og troverdig. Ved å omgås ham blir jeg kjent med ham. Da ser jeg meg selv som et barn som holder hans sterke og gode hånd, og det gir meg enorm trygghet og tillit. Hvis jeg selv har opplevd denne omsorgen, og jeg fortsetter å omgås ham, da er det naturlig at jeg som far for mine egne barn begynner å overta de egenskapene som jeg har lært å kjenne hos min himmelske Far.

Jeg må derfor bli som et barn igjen, å betro meg til ham som et lite barn. Ikke avvise hans kjærlige formaninger og korrigeringer, ikke være selvklok og sta, men lytte og være ærlig og ta ham på ordet. Han ser ikke bebreidende ned på sine barn, men gir hjelp til å vokse. Han arbeider målbevisst med sine barn og ser utover det som «barnet» (jeg) selv kan se; han er oppmerksom, men gir meg tid og rom, og han respekterer min frie vilje.

Gud ser ikke bebreidende ned på sine barn, men gir hjelp til å vokse.

Noen ganger setter han meg også strengt på plass, slik at jeg ikke farer vill. Jeg kan åpne meg helt for ham og fortelle ham alt som opptar meg. Med ham kan jeg være meg selv. For ham trenger jeg ikke å late som jeg er bedre eller annerledes. I Bibelen leser jeg hvor gjerne han vil at det skal gå godt med meg. Og der leser jeg også at han er i stand til å sørge for at det faktisk går bra med meg! Så lenge jeg fortsetter å holde fast ved hans gode Faderhånd, akkurat når jeg selv ikke har oversikt over livet og forholdene, akkurat som et lite barn stoler på sin far. Da går det bra. Og hvis jeg ikke forstår hvordan han behandler meg, kan jeg lære mye av hvor tillitsfull Jesus var da han omgikk sin Far.

Det er nok veldig forskjell på hva slags far vi alle har hatt. Men det som er sant for hver enkelt av oss, om vi har hatt en god eller en dårlig far, er at Gud vil være en Far for oss. Og vi som fedre for våre egne barn kan lære mye av ham. Han kan reparere det bildet man som barn har fått av en far, hvis det er nødvendig. Vi kan lære å bli gode fedre av ham.

Vil du vite mer? Kontakt oss.