Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

Gamle og unge disipler

Gamle og unge disipler

Skrevet av: Trond Eivind Johnsen | Sted: Drammen, Norge | Publisert: 14. desember 2011

Hva skal egentlig til for at både unge og gamle skal være tilfreds på samme arena i menighetslivet?

I Korsets seier skrev Oddvar Johansen en interessant artikkel rundt denne problemstillingen. Se Oddvar Johansens artikkel: «Noe for alle».

Selv er jeg en 22 år gammel gutt (eller mann, om du vil), oppvokst i Brunstad Christian Church. Med andre ord er jeg altfor ung for å gi for mange erfaringsbaserte svar på spørsmålene Johansen stiller både leserne og seg selv, men noen tanker vil jeg likevel dele.

Hver søndag, så fremt jeg har mulighet, pleier jeg å dra på min menighets lokale søndagsmøte. Disse møtene er for hele menigheten, fra eldstemann på 86 år til den yngste krabaten, kun noen uker gammel. Midt mellom disse ytterpunktene møter jeg der flere eldre, en god del voksne, mange barn og ikke minst alle mine jevnaldrende venner. Kristen ungdom i sin beste alder.

Som personlig kristen og oppriktig interessert i å følge etter Jesus, er det på disse møtene jeg har fått og får den tro, hjelp og kunnskap jeg trenger for å kunne leve etter min overbevisning.

Jeg sier ikke at min menighet har knekt hele koden når det gjelder å skape en menighet helt uten generasjonskløft. Forskjellen mellom gammel og ung merkes hos oss også, og jeg tror på det Johansens skriver om at det nok er de eldre som har ofret mest for å bygge flergenerasjonsmenigheten vi opplever i dag. Dette gjør at jeg gjerne vil være med å gjøre mitt for at de eldre skal få oppleve at ungdommen setter pris på dem. Og jeg tror jeg har mine troende venner i ryggen. Hvis vi stopper opp og tenker oss om, er vi alle veldig takknemlig for de eldre som ber for oss, deler av sin livsvisdom og lar oss med egne øyne få se hvilket liv man kan komme til ved å følge Jesus igjennom et helt liv.

Det er ikke bare for den sosiale omgangen jeg drar på disse søndagsmøtene. Som personlig kristen og oppriktig interessert i å følge etter Jesus, er det på disse møtene jeg har fått og får den tro, hjelp og kunnskap jeg trenger for å kunne leve etter min overbevisning. Jeg opplever ikke møtene som overfladiske saligprisninger med fengende salmerefreng, men heller som «arbeidende» møter, for og av oppriktige kristne som elsker Jesus og som vil lære av ham. Kanskje er det den enkeltes vandring på denne veien som gjør at vi stadig kommer nærmere hverandre og generasjonskløfta blir mindre?

Alle sterke egenviljer kan aldri bli fornøyd

Tilbake til spørsmålet: «Er det mulig å bygge en menighet der alle er fornøyde?» Ja, jeg tror faktisk det! Alle sterke egenviljer kan aldri bli fornøyd, men der man tar Paulus sin formaning i Romerbrevets 15. kapittel vers 1-2 til hjertet, vil man utvilsomt oppleve glede og gjensidig takknemlighet og tilfredshet.

«Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp. »

 

Vil du vite mer? Kontakt oss.