Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

Gjort som Mandela?

Gjort som Mandela?

Skrevet av: Trond Eivind Johnsen | Publisert: 5. desember 2013

Hvor mange ganger det siste året har du gjort som Nelson Mandela?

Nelson Mandela er ganske sikkert en av vår tids mest beundrede mennesker. Hvem har vel ikke lyst til å vite hva han tenkte den gang han bestemte seg for å tilgi afrikanderne en mannsalder i fengsel og et helt liv med diskriminering? For du har kanskje selv opplevd valg om å tilgi eller ikke. Valgte du som Mandela?

For du har kanskje selv opplevd valg om å tilgi eller ikke.

Hva skjedde i Sør-Afrika den gangen?

Alle som besøker Sør-Afrika i dag får oppleve den fabelaktige og fargerike smeltedigelen som tiltrekker seg flere millioner turister hvert år, og i 2010 var landet vertsnasjon for verdens mest sette sportsturnering: Verdensmesterskapet i fotball. Men landet fremsto temmelig annerledes under apartheidstyret som regjerte fra 1948 og frem til sitt fall i 1994.

Nelson Mandela ble født inn i et Sør-Afrika hvor spanskesyken herjet og hvor ordet «apartheid» ikke hadde noen betydning for andre enn de som snakket afrikaans. At rasismen var tilstedeværende også i 1918 er sikkert, men ting skulle likevel bli verre, og i løpet av 1940-, 50- og 60-tallet ble landet subjekt for implementeringen av en omfattende rasediskrimerende politikk hvor den sorte majoriteten mistet mange grunnleggende rettigheter, både innen utdanning, helsevesen og offentlige tjenester. Mandela ble raskt kjent som en aktiv politisk motstander av de hvites regime. På den tiden var det nok til å havne i fengsel på livstid. Og det gjorde Mandela.

«Visste jeg at hvis jeg ikke lot bitterheten og hatet være igjen, ville jeg forsatt være i fengsel.»

Apartheid varte i 46 år, under syv forskjellige hvite presidenter. Den siste, Frederik Willem de Klerk, ble mannen som tok det første skrittet mot forsoning mellom hvite og svarte. I 1990 opphevet han forbudet mot antiapartheidorganisasjoner og løslot Mandela fra fengsel.

Forventningene til den legendariske aktivisten Mandela var skyhøye, men taktikken hans var overraskende for mange. Skulle han ikke nå ta hevn? Ville det ikke vært rettferdig å kreve øye for øye, tann for tann? Mandela har selv skrevet hva han tenkte: «I det jeg gikk ut døren mot porten som skulle lede meg til min frihet, visste jeg at hvis jeg ikke lot bitterheten og hatet være igjen, ville jeg fortsatt være i fengsel.»

Hva var det Mandela gjorde riktig?

Nasjonsbyggeren Mandela hadde en større drøm enn søt hevn, og han forsto hvilke virkemidler han måtte gjøre seg bruk av for å nå dit. «Hvis det er drømmer om et vakkert Sør-Afrika, er det også veier som leder til dette målet. To av disse veiene kan kalles ‘godhet’ og ‘tilgivelse’.»

Verdenshistorien er ikke ferdigskrevet, og det er fortsatt behov for mennesker som Mandela som er på rett sted til rett tid, og som gjør de rette valgene. Likevel er det nok kun et fåtall av oss som noen gang vil få en like viktig rolle i historiebøkene som Mandela. Trenger vi da egentlig å lære noe av ham?

«For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere» Matteus 6, 14

Livslover er like gjeldende som naturlover. Kanskje var det noen av disse lovene som gjorde at Mandela kunne utrette så mye? En passende livslov finner vi i Matteus 6, 14: «For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere»; en annen i Jakob 2, 13: «Men barmhjertighet roser seg mot dommen»; og kanskje den viktigste i Lukas 14, 11: «… den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.» Da Mandela lot hat og bitterhet bli igjen i fengsel den dagen, valgte han å ikke sette seg over sine tidligere fiender. Han forsto at å møte dem som felles borgere og medmennesker ville gi langt bedre resultater.

Johan O. Smith skrev i 1905 til sin nyomvendte bror, med formaning om å bruke godhet som virkemiddel for å vinne en sjel. Han henviste da til Ordspråkene 25, 21-22: «Sulter din fiende, så gi ham brød å ete. Tørster han, så gi ham vann å drikke! For da sanker du glødende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde deg det.» Den anskuelsesundervisning Mandela holdt på verdensscenen kan sammenlignes med denne bibelske kampteknikken, da han valgte å overvinne det onde med det gode! (Romerne 12, 21)

Mandela valgte å overvinne det onde med det gode.

Det er ikke dumt å kombinere kunnskapen om disse livslovene med en av Nelson Mandelas oppfordringer: «Vi må bruke tiden klokt og alltid forstå at tiden er moden for å gjøre det rette».

Vil du vite mer? Kontakt oss.