Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

Hva gjør denne forsamlingen annerledes?

Hva gjør denne forsamlingen annerledes?

Skrevet av: Maggie Pope | Publisert: 7. mai 2014

Fra den høytidelige og formelle anglikanske kirke med en prest kledd i kapper til den evangeliske baptistpastor i dress og slips og en trendy pinsepredikant i jeans og t-skjorte, med mikrofon i hånden mens han løper over scenen og skriker til oss... jeg har opplevd dem alle.

Og de har én ting til felles.

Det handler bare om dem.

Én mann på scenen har jobben med å fortelle menigheten om hva Gud har gjort for oss, og hvordan vi kan samle inn penger til et nytt tak, bli frelst, eller bli døpt med Den Hellige Ånd. Amen, lov Herren og/eller halleluja!

Og vi drar hjem, takknemlige for at vi er gode mennesker, eller for at vi har tatt imot Jesus Kristus som vår egen personlige frelser, eller at vi kan tale i tunger.

Er dette kristendom?

I flere måneder tenkte jeg, «Er det bare dette her? Er dette alt kristendommen har å tilby?»

I flere måneder tenkte jeg, «Er det bare dette her? Er dette alt kristendommen har å tilby?» Når jeg leser gjennom Apostlenes gjerninger er det en følelse av kraft, av seier, av å overvinne Satan og helvetes hær. Jeg lette etter den samme følelsen av seier, og jeg fant ledere som fortalte meg at jeg ikke egentlig trenger å gjøre det som står i Bibelen, fordi de selv ikke gjorde det. Jeg fant kvinner som sladret og baktalte de andre medlemmene, og menn som likte å dele menighetene i klikker for å få personlig makt og prestisje.

De var alle enige om én ting: at Jesus, Guds sønn og kongenes Konge, hadde lidd og dødd på korset for oss slik at vi kunne finne en vei tilbake til Gud gjennom syndenes tilgivelse. Alt vi måtte gjøre var å tro på det dyrebare blodet som hadde blitt utgytt for oss.

Og så skulle vi gå og spre ordet om hva Gud hadde gjort for oss og få så mange mennesker som mulig til å omvende seg. Men jeg kunne ikke la være å tenke, omvende seg til hva?

De kristne jeg så rundt meg fortsatte å sladre, skille seg, bli sinte og misunnelige. Og de syntes at dette var greit så lenge de ba Gud om tilgivelse ved vår Frelser Jesu Kristi blod, som tok bort våre synder.

Så hva var poenget, og hvor var seieren jeg leste om?

Å bli frelst er bare begynnelsen

Da møtte vi en ung mann som fortalte oss en annen historie. Han kom fra pinsebevegelsen som oss, men hadde besøkt et stevne på Brunstad i Norge. Det han hadde hørt der hadde forandret livet hans. Han fortalte om hva han hadde hørt – at å bli frelst bare var begynnelsen på en vei i forvandling; at vi kan få seier over synden i vår natur litt etter litt hvis vi bekjemper den og motstår Satan akkurat som Jesus gjorde.

Dette var nytt for meg. Han leste fra Hebreerne 12,4: «Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden.»

Her sto det ikke at våre synder hadde blitt «tatt bort», men heller at vi skulle stå dem imot!

Jeg hadde aldri lest dette verset før. Ingen hadde noen gang fortalt meg om det heller. Her sto det ikke at våre synder hadde blitt «tatt bort», men heller at vi skulle stå dem imot! Jeg kjente frysninger gå nedover ryggen min. Meningen var at jeg skulle kjempe mot synden. Jeg var ansvarlig her og nå for  hvordan jeg reagerte på fristelsen. Jeg kunne ikke bare gi etter og forvente at Jesu blod skulle dekke meg for Guds øyne.

Hvordan å bli fri

Mens jeg var hos de evangeliske baptistene forlot jeg en gang en gudstjeneste gretten og alvorlig irritert på min mann. Et av de andre medlemmene la merke til dette og insisterte på at jeg skulle si høyt: «Pris Herren!» Jeg ville ikke. De presset på at jeg skulle si, «Pris Herren!», som om det på magisk vis skulle gjøre at alt var greit.

Det jeg oppdaget i Brunstad Christian Church var at det var synden inni meg, og ikke min mann som gjorde meg irritert. Jeg lærte at jeg måtte gå til angrep mot min ergrelse; at jeg kunne (og burde) be til Gud om å fylle meg med sin Hellige Ånd, ikke bare for å tale i tunger, men om kraft til å kunne motstå og avvise ergerlige, syndige tanker. Jeg oppdaget at når jeg tok opp denne kampen mot min egen synd, så ble jeg – og fortsetter jeg å bli – fri fra den, litt etter litt.

Vi er lemmer på Kristi legeme, frie mennesker, tjenere som hver og en har et kall som vi følger uten jordisk vinning eller innflytelse.

På hvert møte har jeg og andre anledning til å stå fram og vitne om Guds godhet og det arbeidet han gjør i våre liv. Vi deler åpenbaringer som vi har fått om oss selv når vi hører den profetiske forkynnelsen av Guds ord.

Ingen mennesker betales for å hilse på meg ved kirkedøren, ingen betales for å lese Skriftene til meg, ingen betales for å gi meg veiledning. Ingen betales for å opptre.

Vi er lemmer på Kristi legeme, frie mennesker, tjenere som hver og en har et kall som vi følger uten jordisk vinning eller innflytelse. Vi har profeter, lærere, hjelpere, evangelister, trøstere.

Hvem kan være en del av dette levende, fremgangsrike legeme?

Én ting er sikkert; det er ikke noe medlemsskjema som skal fylles ut. Ingen kirkesamfunn å bli medlem av. Det er egentlig veldig enkelt:

«Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» (Lukas 9,23)

Vil du vite mer? Kontakt oss.