Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

«Hvor  er handlingene?»

«Hvor er handlingene?»

Skrevet av: Heidi Watz Vedvik | Publisert: 28. september 2012

Avisen Fædrelandsvennen forteller om «Venneslajenta som ble muslim» (27. August 2012) . I flere år lette Tonje Marie Djupvik Hagen i kristendommen etter svar, for så å konvertere til islam som 20-åring. Hun sier hun savnet handlinger.

«I kristendommen snakket pastorene bare om tro, at det var nok. Å være et godt menneske må ha noe å bety?» Djupvik Hagen er nok ikke alene om det spørsmålet. Blir man automatisk gode mennesker av å tro? Nei, det må selvfølgelig handlinger til! «Men vær ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.» (Jak. 1,22) Det hjelper ikke å bruke alle sine våkne timer på å studere Bibelen, hvis vi ikke faktisk gjør det som står der. Et godt menneske blir man av å gjøre de handlingene vi leser om i Bibelen.

I kristendommen snakket pastorene bare om tro, at det var nok

Ikke nok bare å tro

Det er forståelig på mange måter hvorfor Djupvik Hagen valgte å forlate det kristne samfunnet, slik hun kjente det. Den kristendommen vi opplever mest av i verden i dag virker jo faktisk mer eller mindre handlingslammet. Det handler ofte mest om troen; at hvis du tror på Gud, er du også frelst. Er dette virkelig nok? Djupvik Hagen sier hun savnet handlinger. Som hva da? Hvor mye må vi gjøre for å bli gode mennesker?

Man kan si det finnes «forskjellige typer» handlinger:

– De handlingene vi gjør overfor andre når vi for eksempel hjelper, gir, er gode imot hverandre.
– Handlinger i «det indre liv»; når vi arbeider på vår egen frelse for å bli mer tålmodig, ha gode tanker, ikke tvile, ikke søke ære, ikke være egoistisk, osv.

I mange kristne samfunn legges det stor vekt på de gode gjerningene man kan gjøre for andre. Det er pengeinnsamlinger, man hjelper fattige og syke. Vi skal være gode mot hverandre, vise respekt, barmhjertighet, rettferdighet osv. På dette punktet er det grunn til å tro at de fleste kristne følger opp i større eller mindre grad.

Vi opplever noen ganger at vi ikke har så veldig lyst til å gjøre Guds vilje, og vi forstår kanskje ikke alt. Mange kristne vil heller finne sine egne tolkninger og versjoner slik at det samsvarer med deres egenvilje. Det er viktig å tro på at Gud har rett i alle ting og følge hans bud, selv om det ikke alltid passer så godt for oss selv. Det gjelder både på det ytre og det indre plan, og her er det dessverre mange som «hopper av».

Men lever vi helhjertet for Gud og hans ord, er det først og fremst hva som skjer i det skjulte som er viktigst.

Allerede i de ytre gjerninger har vi mistet mange på veien, og flere blir det når vi snakker om vårt indre liv, tankelivet og bønnelivet, – den kampen vi kan føre mot egenviljen, stoltheten, sinnet, misunnelsen og egoismen, alt hykleri som finnes i oss som mennesker. Det må handlinger til for å gjøre ende på alt dette. Folk har lett for å glemme, overse eller rett og slett velge bort denne viktige, ja, helt sentrale delen av evangeliet. Vi snakker om ting som ikke er synlige for mennesker, som det er lett å skyve under en stol og glemme, eller gjemme. Men lever vi helhjertet for Gud og hans ord, er det først og fremst hva som skjer i det skjulte som er viktigst. Uten å gjøre bevisste handlinger for stadig å rense oss selv innenfra, hjelper det lite på vår personlige frelse  hva vi utretter av godhet i det ytre. Selv om vi gjorde andre godt, betyr ikke det at det ble fremgang i vårt indre liv. «Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men bryr dere ikke om det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes.» (Matt. 23,23)

Vær virksom!

I Bibelen står det altså tydelig, svart på hvitt, viktigheten i det å være virksom, først og fremst i det indre, men også i praktisk handling. Djupvik Hagen følte hun måtte forlate kristendommen fordi det ikke fantes handlinger. Men «...tro er til ingen nytte uten gjerningene» (Jak. 2,20) «Mine barn, vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling.» (1.Joh. 3,18) Handling! Det finnes alltid noe i oss selv vi kan ta tak i. Noen ganger ser man ikke klart hva som må gjøres, men søker vi visdom hos Gud, får vi stadig mer innsikt i hva vi kan arbeide med. Da skal vi ikke føle oss handlingslammet.

Det finnes alltid noe i oss selv vi kan ta tak i.

Det er egentlig trist at Djupvik Hagen forlot kristendommen fordi hun savnet handlinger. Men i Bibelen leser man faktisk side opp og side ned om nettopp dette. Mange steder har kristendommen en lei tendens til å miste sitt fulle budskap, og dermed sin kraft, fordi folk ikke vil lese Bibelen som den er. De velger bort deler de ikke vil praktisere, og gjerne da de tingene som ikke vinner ære hos mennesker, fordi det skjer i det skjulte. Mister man denne delen av Ordet, mister man egentlig hele budskapet. De som får se og smake det hele budskap og den ekte kristendom, vil nok ikke forlate det.

Vil du vite mer? Kontakt oss.