Mer enn 10 000 utøvere fra over 200 land har i flere år trent intensivt og levd med fokus rettet mot OL i London, som nå har startet. Det viser seg at også Paulus i sin tid observerte datidens toppidrettsutøvere nøye. For ham var de en stor ansporing i kristenlivet.
De olympiske lekene, slik vi kjenner dem i dag, har røttene sine i det greske riket hvor Paulus vokste opp og hvor han arbeidet som apostel.
Historien forteller at olympiske leker ble avholdt i Antiokia i år 44 e.Kr. Det var altså på Paulus’ tid, og på et sted hvor han var godt kjent. Store nasjonale sportsbegivenheter ble også arrangert i Korint i tiden som Paulus bodde og arbeidet der.
Løping og kampsport var de mest populære idrettene på den tiden. Paulus bruker dette til å gjøre betydning av et kristent liv ekstra tydelig for menigheten i Korint. Han skriver om dette i sitt første brev til Korinterne, i kapittel 9. «Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det,» skriver han i 1. Kor. 9, 23. Og så tar han korinterne med inn i toppidretten: Alle som deltar i konkurransene må utøve selvkontroll i dagliglivet, og må sette alt til side for sin idrett. Fordi de elsker sin idrettsøvelse, og fordi de går for gull.
Derfor er det ingen toppidrettsutøver som har idretten som en bisak. Alt i livet hans dreier seg om den. «Løp da slik …», skriver Paulus.
Kristendommen som en bisak, som «amatøridrett», fantes altså ikke for Paulus. Hans daglige liv og tidsbruk, hans omgang med mennesker, hans ønske om å leve et gudfryktig liv, hans jakt etter kjærligheten, hans liv i rettferdighet og takknemlighet – ja, alt i livet hans dreide seg om Kristus og hans menighet. Han satset alt for å få en uforgjengelig seierskrans som Gud selv ville gi ham.
Ja, de olympiske lekene har virkelig et budskap til oss. Når vi ser alle utøverne som er så fokuserte, bør dette være en oppglødning for oss:
Løp slik, lev slik hver dag i livet ditt, at Gud kan gi deg en uforgjengelig seierskrans.