Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

Tenke selv

Tenke selv

Skrevet av: Heidi W. Vedvik | Sted: Oslo, Norge | Publisert: 17. november 2012

I det siste har jeg lest mye rart om menigheten min – som i grunnen er mitt liv, slik jeg føler det. Det er litt underlig å se at andre har meninger, kommer med uttalelser og diskuterer meg og mitt liv på en måte jeg ikke kjenner meg igjen i selv.

Skal jeg tro media og andre som slenger seg på debattene, er jeg visst et noe stakkarslig, lite tenkende, uselvstendig individ som føler meg presset – ja, faktisk truet til å jobbe, gi penger og tid til menigheten. Da må jeg nesten si at slike beskrivelser kan jeg faktisk ikke identifisere meg med. Noen tenker muligens at alt er ganske lite gjennomtenkt fra min side, og føler kanskje de må «overbevise» eller få meg til å innse den vanskelige situasjonen jeg sitter i. Vel, jeg er enda ikke overbevist.

Folk flest mener nok ikke egentlig det er meg og min tro de uttaler seg om når de kommer med kritikk og spørsmål, men heller «ledelsen» og det påståtte strenge regimet jeg lever i. Ofte er kanskje det heller et ønske om å hjelpe, fordi man føler vi ikke kommer til med egne meninger, blir bundet, holdt nede av sterke ledere. Saken er bare at for meg, for oss, er det ikke «leder» på toppen og menighet under. Vi følger jo Bibelen, og der blir «Kristi menighet» beskrevet ganske grundig (1.Kor. 12, 12-14) Jeg er, de andre er, vi alle er én menighet med ett og samme mål. Vi er forskjellige, og har derfor forskjellige oppgaver, men som kroppen ikke fungerer skikkelig uten arm eller lunge, har jeg og alle andre en viktig plass i menigheten. Alle er like mye verdt, uansett navn, ressurser eller nådegaver. Vi deler et felles syn, en felles tro - et felles liv. Alle arbeider på sitt eget indre liv og kontakt med Gud, men også sammen som én flokk, en familie, en stor vennegjeng. Alt jeg gjør, gjør jeg for Gud, ikke for å tilfredsstille menneskers forventninger og krav (Kol. 3, 23). Var det for deres ære, kunne jeg ikke akkurat påstå at jeg følger Bibelen.

Alt jeg gjør, gjør jeg for Gud, ikke for å tilfredsstille menneskers forventninger og krav

Forstå meg rett ­– selv om min største interesse og glede i livet er menigheten, lever jeg også her på jorda, og da engasjerer jeg meg også der. Som verdensborgere flest, ønsker jeg også en dugelig karriere, økonomi, et solid politisk styre for landet og et godt fungerende samfunn ellers. Alle mennesker har forskjellige liv, forskjellige interesser, men vi lever alle her sammen om felles verdier, lover og rettigheter. Også jeg. Også vi kristne, med våre – for noen – uforståelige valg.

Så blir jeg kanskje litt naiv og blind når jeg stoler såpass på Guds ord, velger å tro på noe jeg ikke ser og vier så mye av min tid til menigheten? Slett ikke! Føler jeg meg presset, skremt? Nei! Det har jeg ingen grunn til å gjøre. Hvorfor har jeg ingen grunn til å føle meg presset, truet, hjernevasket, naiv eller utnyttet? Fordi jeg er et fullt og helt selvstendig, meget reflektert og kritisk menneske med en fri vilje, som Gud en gang har utstyrt meg med. Min tro og alle valg er gjennomtenkt og basert på mine egne opplevelser, erfaringer og oppdagelser i livet. Jeg velger å gjøre det jeg, av erfaring, vet er best. Følger man Bibelen, skal man ikke bindes av mennesker. Enhver har ansvar for seg selv; sitt eget liv og hva man velger å gjøre med det. Personlig har jeg valgt å leve livet mitt for Gud, hver dag, i alle ting. Menigheten er der jeg hører hjemme – hvor jeg får støtte og oppmuntring i det livet jeg vil leve, hvor jeg har gode eksempler; venner som vil det samme som meg. Dette er jo mitt liv, det aller viktigste i min hverdag, og spør du meg, investerer man gjerne både tid, penger og engasjement på det, gjør man ikke?

Jeg velger å gjøre det jeg, av erfaring, vet er best.

Fordi jeg ikke protesterer eller gjør opprør i menigheten, er jeg av noen blitt karakterisert som «hjernevasket». Jeg adlyder visst «ledelsen» slavisk, i redsel. Eller jeg har rett og slett bare mistet evnen til å tenke. Vel, nå har jeg altså brukt hjernen og kommet frem til en forklaring på hvorfor jeg mener jeg ikke lar meg hjernevaske: Fallgruven er hvis man ikke er  helhjertet og søker Gud i alle ting. Da har man gjerne ikke den personlige kontakten med Gud man skulle hatt. Uten veiledningen fra Gud, kan det også bli vanskelig å skille mellom «falske profeter» og de du virkelig kan stole på; de som selv lever et helhjertet kristenliv. For, ja – det finnes de man ikke akkurat trenger å ta råd og veiledning fra. Selv føler jeg at Gud hjelper meg med slike avgjørelser. Jeg kan liksom merke om ting henger i tråd med Guds vilje og ånd eller ikke, og da velger jeg å stole på den intuisjonen der fremfor min egen «synsing» eller hva andre eventuelt skulle komme med av rykter. Jeg er avhengig av denne hjelpen fra Gud. Da blir alt så lett, og jeg trenger ikke være mistenksom. Slik holder jeg meg også unna de jeg ikke skal høre på, som eventuelt kunne tuklet med hjernen min.

Kristendom handler om å leve et personlig liv for Gud. Det må gjøres av hele hjertet, for Gud og ingen andre. Ikke for meg selv; min egen komfort eller ære, heller ikke for andre menneskers ære. Ikke på grunn av tvang eller angst, men av egen fri vilje, i full tro. Lever man riktig etter Bibelens ord, skal det egentlig ikke være mulig være bundet til noe eller noen, føle dom, press eller tvang fra andre, føle seg utenfor, mindre eller mer viktig, fornærmet, misunnelig eller dømt av mennesker. Det er jo bare mitt forhold til Gud som har virkelig betydning. Har jeg det ikke slik i mitt hjerte, vil kristenlivet selvfølgelig bli et trelleliv. Om alle har det på denne måten, blir det fred. Og det er slik jeg har det i menigheten.

Kristendom handler om å leve et personlig liv for Gud

Vil du vite mer? Kontakt oss.