Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Styreleder Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

Troende – en utdøende rase?

Troende – en utdøende rase?

Skrevet av: Inge Almås | Sted: Norge | Publisert: 14. april 2010

I Aftenpostens nettutgave 3. april kan vi lese at troen på Gud dør langsomt ut her i landet. Spørreundersøkelser gjennomført de siste 25 årene viser en utvikling der stadig færre av ungdommen tror på Gud, og ettersom befolkningen skiftes ut synker altså Gudstroen.

Les artikkelen i Aftenposten her: Troen på Gud dør langsomt ut

Et naturlig spørsmål blir da hva man tror på i stedet for Gud. Noe må man jo tro på. Jeg antar at i vår opplyste og informasjonsmettede tid vil mange rett og slett tro på mennesket. Da er altså mennesket seg selv nok, og har ikke behov for en skapende kraft å forholde seg til. Livskvalitet og en meningsfull tilværelse oppnås gjennom å realisere seg selv, og tilfredsstille de menneskelige behov.

Tar jeg utgangspunkt i meg selv som menneske, må jeg nok imidlertid si at jeg finner ikke mye å tro på. Jeg finner ingen kvaliteter eller egenskaper som jeg kan bygge på for evigheten. Selvfølgelig er verden likevel full av mennesker med langt bedre kvaliteter og evner. Kanskje finner disse noe i sitt menneske som de kan bygge på, og som kan bringe den evige lykke de så gjerne ønsker? Jeg må nok si at jeg har mine tvil!

Hvorfor denne utviklingen? Det er et paradoks at i den perioden undersøkelsen dekker, har de fleste norske kirkesamfunn arbeidet aktivt for å gjøre sin forkynnelse mer «spiselig» for folk flest. Når det tales om Gud er det som regel utelukkende i egenskap av den tilgivende nådekraft. I denne forkynnelsen favnes alle, også de som åpenbart lever stikk i strid med Guds eget ord – og som heller ikke ønsker å endre på dette. Den Gud som er dommer over synden og som forventer menneskets omvendelse fra sitt dårlige liv blir gjerne lett overbærende betegnet som «den gammeltestamentlige Gud».

Hvor er den Gud som kalles Under, han som kan gjøre under i selv de elendigste mennesker, reise dem opp fra synden og gi dem kraft til å leve et nytt liv?

Dermed forenes de troende og de ikke-troende i det samme mantra: «Vi er bare mennesker». Hva blir så igjen? Det er sannelig ikke rart at det blir færre troende!

Hvor er den Gud som kalles Under, han som kan gjøre under i selv de elendigste mennesker, reise dem opp fra synden og gi dem kraft til å leve et nytt liv? Hvor er den Gud som Paulus og Silas var så begeistret for at de sang hans pris av full kraft – etter først å ha blitt hudstrøket og kastet i det innerste fangehullet?

Denne Gud finnes fortsatt, og han er i går og i dag den samme. Han vil inderlig gjerne vise sin godhet mot hvert menneske. For de som ikke bryr seg om å lære ham å kjenne forblir han en teori, et teologisk eller filosofisk begrep. For de derimot som i levende tro tar imot ham og hans ord åpenbarer han sin herlighet og sin kraft til frelse. Han gir dem alt de trenger for å seire over synden hver eneste dag. For disse menneskene blir hverdagen aldri den samme igjen. Jeg vet det, fordi jeg selv opplever det.

Denne Gud er det verdt å tro på!

 

 

Vil du vite mer? Kontakt oss.