Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

Å holde fast på en urokkelig glede

Å holde fast på en urokkelig glede

Skrevet av: Anne Marie Dime | Publisert: 10. oktober 2016

I min jobb i kundeservice-bransjen møter jeg alle slags temperamenter på en dag.

Jeg sitter bak pulten min; klokken er allerede fire på ettermiddagen, og jeg er nesten ferdig for dagen – bare én time igjen. Dagen har vært perfekt, og jeg er sikker på at dette kommer til å avslutte som en seierrik, stress-fri dag. Det kan noen ganger være veldig stressende å være arrangementskoordinator – å arbeide med kunder hele dagen, hver liten detalj må planlegges, og suksessen til hvert arrangement ligger på mine skuldre. Men i dag ser det ut til å ha gått som en lek.

En uventet avslutning

Telefonen ringer, mest sannsynlig dagens siste kunde. «Jeg gjør dette til den perfekte avslutningen på dagen ved å overbevise ham om å kjøpe våre tjenester», tenker jeg begeistret. Jeg tar telefonen og svarer med en vennlig og innbydende stemme, men alt jeg hører på andre enden er en mann som kjefter og klager. Han er ikke fornøyd, og skylder på oss for et problem på et tidligere arrangement. Jeg prøver å være så rolig som mulig, men jeg kjenner følelsene som rører seg inni meg. Han gir meg ikke engang en sjanse til å snakke, noe som irriterer meg enda mer. Jeg hisser meg opp og har lyst til å kjefte tilbake. Til slutt er kunden så sint at han legger på.

Ergerlige tanker dukker umiddelbart opp: «Det var virkelig for mye, hvordan kan noen opptre så aggressivt? Han hadde ingen oppførsel i det hele tatt. Hvem trodde han egentlig at han var? Hvordan kunne han snakke slik til meg? Hva har jeg gjort mot ham?»

Jeg prøver å være så rolig som mulig, men jeg kjenner følelsene som rører seg inni meg.

Jeg føler så mye uro, det er som om jeg koker på innsiden. På vei hjem kan jeg ikke engang fokusere på noe annet. Jeg fortsetter å tenke på det som kunden gjorde, og hvordan han egentlig ødela dagen min. «Dette er uakseptabelt», sier jeg til meg selv. Jeg ville ha en flott avslutning på en seirende dag, men her møter jeg sinne og irritasjon som truer med å komme fram fra kjødet mitt.

Jeg føler meg skikkelig nedfor. Når jeg er hjemme legger jeg meg ned på sengen min og ber: «Kjære Gud, du så hva som skjedde i dag. Hjelp meg slik at jeg kan seire over dette sinne, og alle disse hevntanker som reiser seg. Hjelp meg å ha ro og fred i mitt hjerte.»

«Jeg derimot døde!»

Neste dag er jeg tilbake på jobb bak pulten min. Kunden som ringte i går kommer denne gangen inn på kontoret. Han skriker og klager, og jeg føler umiddelbart at sinne begynner å koke inni meg. Jeg kan ikke la dette bli som i går! Så jeg begynner å be i mitt hjerte: «Kjære Jesus, hjelp meg nå! Nå er tiden, nå må du virkelig hjelpe meg være rolig og betjene denne kunden med glede.»

Jeg minnes et uttrykk fra en bok om livet til en trofast kvinne ved navn Esther Smith: «Jeg derimot døde!» Det er slik hun uttrykte det. Hun fortsatte med å forklare: «Det hadde blitt en personlig åpenbaring for meg at når jeg sto i de ulike forhold som ektefelle og mor, så lå forløsningen for meg i dette enkle uttrykket: ‘Jeg derimot døde!’  I stedet for å bære på klage, misnøye, selvmedlidenhet osv., kunne jeg jo fornekte meg selv og dø bort fra det alt sammen. Dette hadde blitt et så klart lys for meg og gjort meg så lykkelig.

Det beste jeg kunne tenke meg i denne tiden var å kunne få hvile hodet mitt på puta. Så ble Kristi død som en slik pute som jeg kunne hvile på fra alt det som kom opp fra kjødet; hvile fra all uro og bekymring osv. når noe kom opp kunne jeg tenke slik: ‘Å, så nydelig at jeg kan hvile og dø bort fra alt dette her!’»

Og så tenker jeg: «Ja! Det er svaret, det er den hjelpen jeg trenger å be om, det er det jeg må gjøre!» Min egenvilje må dø! Jeg må døde disse tankene som stammer fra sinne, fra stolthet. Jeg må fornekte disse tankene når de kommer opp og ikke gi dem rom til å vokse, slik at de faktisk dør. Da kan jeg få ro, i stedet for å prøve å undertrykke mine følelser, og Kristi liv kan åpenbares i meg. (2. Korinter 4,10)
Jeg tenker på Jesus, «han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.» 1. Peter 2,22-23.

Jeg fornekter følelsen av å ville reagere negativt overfor kunden. I stedet for å svare ham med sinne, velger jeg å være vennlig og snill mot ham. Jeg forsikrer ham om at jeg vil gjøre mitt beste for å løse problemet. Han snur og går ut.

«Å, så nydelig at jeg kan hvile og dø bort fra alt dette her!»

Ingen andre kan påvirke min lykke

Fra mitt synspunkt kan det virke urettferdig at denne kunden kjefter på meg. Men uavhengig av hva hans grunner er, er denne situasjonen bare en mulighet for meg til å dø for alt det jeg føler kommer opp – mitt sinne, min stolthet, mitt ønske om å svare igjen og opphøye meg selv. Jeg kan føle irritasjonen som rører seg inni meg når kundene er sinte, men det er ikke nødvendig for meg å reagere på samme måte. Jeg trenger ikke å la hele dagen min bli ødelagt bare på grunn av hva noen gjorde eller ikke gjorde mot meg. Reaksjonene og andres oppfatninger bør aldri gjøre meg trist og nedfor. Jeg må virkelig tro det som står i Romerne 8,28: «alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud.»

«Jeg er herre over min skjebne: Jeg er kaptein for min sjel.» Dette er et utdrag fra et dikt skrevet av William Ernest Henley, som Nelson Mandela ofte leste da han var i fengsel. Ingen andre kan påvirke min lykke. Jeg selv bestemmer hva jeg slipper inn i mitt hjerte. Jeg selv bestemmer om dagen min blir ødelagt, eller om jeg gjør den til en vellykket dag, fordi problemet ikke ligger hos de andre; problemet ligger hos meg selv. Så velger jeg å fokusere på å arbeide på det som bor i mitt kjød; min lykke avhenger bare av meg selv. Jeg velger å ta tak i mulighetene til alltid å være glad til tross for hvordan folk rundt meg er. Jeg velger å betjene mine kunder uavhengig av deres atferd. Jeg velger å være et lys for dem rundt meg. Jeg velger glede, og jeg velger lykke på min vei.

Problemet ligger ikke hos de andre; problemet ligger hos meg selv.

Kunden kommer kanskje tilbake eller ringer igjen. Jeg kan ikke endre hans humør eller holdningene til noen andre kunder, men jeg har herredømme over mine egne reaksjoner. Jeg kan være hyggelig mot dem uansett hva de sier og gjør. Problemet ligger hos meg, i mitt kjød, og jeg skal ha seier over alt som kommer opp derfra. Det viktigste er ikke de prøvelser eller forhold som jeg møter, men at jeg bruker dem til å gripe det evige liv. Det er min lengsel og mitt mål. Og jeg går for det.

Vil du vite mer? Kontakt oss.