Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

Jeg måtte snu helt om, men hvordan?

Jeg måtte snu helt om, men hvordan?

Skrevet av: Melissa Halsan | Sted: Fredrikstad | Publisert: 2. oktober 2013

Jeg havnet i omstendigheter jeg aldri tidligere ville rørt ved! Det ble mørkt, og fortvilelsen var sterkere enn noen gang. Det skremte meg at jeg utviklet meg langt bort fra den jeg ønsket å være.

Som barn vokste jeg opp i et trygt og åpent hjem, med foreldre som alltid var til stede og fulgte opp. Min mor sang hver kveld «Kjære Gud jeg har det godt- takk for alt som jeg har fått». I statskirken var jeg døpt, konfirmert og gikk til søndagsskole. Jeg ba til Gud og hadde en drøm om å få leve i hans paradis, slik jeg i mitt barnesinn kunne se det.

Men når tenårene meldte seg, var jeg som hvilken som helst annen ungdom: Nysgjerrig, eventyrlysten, egenrådig og egoistisk. Ikke mye nådde inn i den opposisjon jeg stadig var i. Jeg hadde mange venner, trivdes godt på skolen og følte aldri jeg manglet noe hjemme. Men tidvis fikk jeg kjenne en tomhet, ensomhet og fortvilelse av ikke å passe inn noe sted, når jeg tenkte på samfunnet og tiden vi levde i. Jeg lurte ofte på om jeg var født inn i feil tid eller om det var tiden som førte vill! Og hvorfor kunne ikke mennesker greie å rydde opp i de skjevheter og den urettferdighet som herjet?

Jeg trodde på en Gud, men hvor var han i denne verden? Hadde han forlatt oss eller hadde vi forlatt han?

Jeg stilte mange spørsmål til de omkring meg på skolen, om hvorfor… Hvorfor fattigdom? Hvorfor sult? Krig? Hvorfor har vi ikke mer å gi? Er vi så kyniske at vi gir opp og ikke bryr oss? Jeg trodde på en Gud, men hvor var han i denne verden? Hadde han forlatt oss eller hadde vi forlatt han?

Jeg gråt ofte for meg selv

Likevel gikk livet videre, og jeg levde i en stolthet av at jeg klarte meg veldig bra, i skole, jobb og sosialt. Jeg hadde lett for å ha sterke meninger om hvordan ting burde være, og var glad i å samtale og sette spørsmål ved ting vi fikk lære via skole og media. Men tomheten og frustrasjonen vendte stadig tilbake, jeg gråt ofte for meg selv og følte livet manglet mening. Hvorfor kunne jeg ikke bare slå meg til ro og leve livet?

19 år gammel flyttet jeg til en annen by for å studere og få litt nye impulser. Nå hadde jeg bestemt meg for å ikke gråte mer, og fylte ørene og tiden med musikk for å slippe unna tanker og følelser som tynget.

Etter en tid sluttet den indre uroen, men sammen med den forsvant også den indre stemmen og samvittigheten. Dermed førte dette meg inn i dårlige forhold og jeg havnet i omstendigheter jeg aldri tidligere ville rørt ved! Det ble mørkt, og fortvilelsen var sterkere enn noen gang. Det skremte meg at jeg utviklet meg langt bort fra den jeg ønsket å være.

Det skremte meg at jeg utviklet meg langt bort fra den jeg ønsket å være.

 

Jeg kuttet da all kontakt med venner, og gikk lange turer ved havet alene, og gravde dypt i meg selv for å finne tilbake til meg selv og det livet jeg ønsket å leve. Jeg visste jeg måtte snu helt om, bare ikke hvordan…

«Jeg har fornektet Jesus!»

…inntil en natt, i en for meg mektig drøm, i en nedslitt gammel steinkirke. Alt var grått, og det var uro blant menneskene rundt meg. Bakken under oss begynte å riste og jeg kjente en frykt ta tak. Jeg kjente sterke pulseringer og vinder drive hardt igjennom kroppen, og jeg ble kastet ned mot bakken med de andre menneskene.Vi var som limt knelende mot gulvet, ute av stand til å reise oss i de voldsomme bevegelsene. Bak meg visket en eldre dame at Jesus skulle komme. Jeg kjempet gjentatte ganger for å løfte hodet og se… Idet tunge dører bak oss gløttet opp, kastet jeg hodet opp og fikk se litt av en hånd og en kjortel. «Det kan ikke være ham!?» tenkte jeg. Og døren smalt igjen. «Hysj! Han kommer igjen om tre dager», visket damen.

«Jeg har fornektet Jesus!» Ordene brant seg inn og jeg våknet med en enorm frykt over meg! Dette var ingen vanlig drøm. Kroppen var lammet i utmattelse av kampen som hadde herjet i meg.

«Hva var det de hadde?»

Bare noen dager senere fikk jeg høre fra en god venninne fra videregående skole. Hun hadde hørt at jeg bodde i Tønsberg og inviterte meg til Brunstad, der hun selv arbeidet et år frivillig sammen med 400 ungdommer fra hele verden. Der fikk jeg oppleve ungdom som utstrålte en slik ekte godhet, glede og renhet når de var sammen - som i seg selv var til å bli grepet av!

Der fikk jeg oppleve ungdom som utstrålte en slik ekte godhet, glede og renhet når de var sammen - som i seg selv var til å bli grepet av!

Jeg hadde aldri opplevd noe lignende! Jeg kjente igjen en enorm lengsel i hjertet. Hva var det de hadde? Min venninne fortalte med enkle ord: «Vi arbeider hver dag for å bli bedre mennesker». Hun fortalte videre om å gå i mot tidsånden - i stedet for å la seg drive med. - Det trengte jeg! Det ville jeg!

I utgangspunktet var jeg skeptisk til å tilhøre en gruppe eller menighet, så i et års tid leste jeg for meg selv i Bibelen og i skrifter jeg fikk tak i. Det var ingen som dro meg avgårde til møtene, men jeg var så grepet og hjertet mitt brant for å høre og lære mer, at jeg kjente jeg måtte være blant troende mennesker. Dermed søkte jeg mer og mer til de jeg kjente fra Brunstad Christian Church, og til møtene. Uvitende om hva fremtiden ville bringe, kjente jeg en enorm glede! I dette vil jeg leve - her hørte jeg til!

Min lengsel ble forvandlet idet jeg fikk lære mer og mer om hvordan jeg kunne bli fri fra egoisme, utakknemlighet, onde tanker, misunnelse, gjerrighet - til mer kjærlighet, mer tålmodighet, mer takknemlighet - til Guds egne natur! Jeg kan umulig forandre hele verden - men jeg kan bruke hver dag til frelse og selv bli forvandlet!

Jeg kan umulig forandre hele verden - men jeg kan bruke hver dag til frelse og selv bli forvandlet!

Underveis fikk jeg erfare at dette livet også er en kamp, og i starten var det mange nederlag. lger av sorg og anklage som kom over meg om kveldene ville bringe meg i mørke og fortvilelse. Da var de menneskene jeg så rundt meg, som strålte av et liv i Gud, mitt største håp om at det var mulig også for meg å komme til et seirende liv. Et liv som Gud kunne bruke i sin tjeneste på jorden - ingenting er større enn det! Og selv om jeg så meg selv som totalt uverdig til dette livet, var det en sår nød i mitt hjerte om en ny tid, hvor jeg en gang kunne få lov til å være med å tørke hver tåre hos alle de mennesker som har lidd på grunn av andre menneskers ondskap og synd.

Fått oppleve at Guds ord er sant!

I dag ser jeg at det har vært stor nåde over mitt liv. Gud har satt mennesker og forhold der hele veien, for at jeg skulle komme til dette livet. Og videre utvikling avhenger fullt og helt av min egen trofasthet i å gjøre den sannhet jeg har fått. Han vet hva jeg trenger, og det gir han meg.

Jeg er enormt takknemlig for alle de troens ord som har styrket meg og drevet meg fremover på troens vei. I både motgang og medgang, i sykdom og i helse, i trange tider og i velsignelsens overøsende tider, har jeg i alle ting fått oppleve at Guds ord er sant! - En enorm rikdom i alle ting!

Jeg som var fortvilet over samfunnet, tiden og verden, har fått kjenne et samfunn i troen med venner over hele verden! Gud har velsignet meg veldig rikt på alle måter.

I Herrens hånd er alt som det bør være! - Når jeg tror på det, kjenner jeg at all uro slipper og det er umulig ikke å være lykkelig!

 

Vil du vite mer? Kontakt oss.