Da Rolf Berge var 11 år ga han sitt hjerte til Jesus. I dag er han over 70, og skriver at han aldri har angret på at han valgte Jesus Kristus som sin personlige venn.
Vi trenger alle en venn eller flere, en som forstår meg og som jeg kjenner har hjerte for meg, en som jeg vet og har erfart at han alltid er for meg. Det betyr ikke at han alltid er enig med meg, for kanskje vet han ofte bedre enn jeg selv hva som er det beste for meg. Men da, og bare da, vil hans ømhet og oppriktige råd kunne hjelpe meg.
Jesus Kristus har vært min venn, min bror og min frelser helt fra barndommen av. Da jeg som elleve-åring var med på et kristent barnestevne, kjente jeg meg kraftig draget til Jesus, og jeg omvendte meg bevisst og helhjertet. Denne beslutningen ga meg fryd i mitt hjerte, og jeg ville bekjenne Jesu navn og dele denne gleden. Jeg kjente at min beslutning ville bli befestet ved dette, så det kunne bli et fast liv med Jesus. Derfor tok jeg mot til meg straks jeg kom hjem og spurte min mor høyt: «Vet du hva jeg er så glad for?» «Nei,» sa hun. «Jo, jeg har omvendt meg,» fikk jeg sagt fram så fast og tydelig jeg bare kunne. Min mor gledet seg over det jeg fortalte, og sa: «Be også for meg!» Og både hun og min far omvendte seg senere.
«Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.» (Joh. 15, 14)
Denne indre gleden gjorde at jeg også ville fortelle andre mennesker om mitt nye liv med Jesus Kristus, for eksempel på skolen. Det lille jeg av den grunn fikk høre av spottende bemerkninger hadde ingen betydning, for Jesus hadde grepet hjertet mitt, og enda så ung jeg var, hadde livet plutselig fått en mening og en retning. Jeg kjente meg så trygg, og var fast overbevist om at det ville gå den gudfryktige vel. Videre opp igjennom ungdomstiden ville jeg ha det selskap og ha de venner som også var Jesu venner. Selv om jeg hadde et godt forhold til medelever og senere til kolleger, ble det et spesielt vennskap med mennesker som hadde det slik som de som Jesus snakker om: «Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.» (Joh. 15, 14)
I livets mange små og større prøvelser og valg har jeg alltid kjent at Jesus er for meg, at han alltid vet hva som er mitt beste og at han alltid vil mitt beste. Og det har jeg erfart at å legge mitt øre til hans tale og å bøye mitt hjerte under hans vilje, det gir fred og glede i rikelig mål. Troen på ham har gjort livet innholdsrikt og meningsfylt, for i alt det som møter meg hører jeg for meg Jesu ord og innbydelse: «Kom til meg og lær av meg!» (Matt. 11, 28-30), og lydigheten mot det som troen har lært meg, har gjort meg lykkelig og takknemlig.