Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

Med varme som verktøy

Med varme som verktøy

Skrevet av: Helen Baltzersen | Publisert: 21. oktober 2014

Frustrasjon og irritasjon på arbeidsplassen er ikke uvanlig, men situasjonen kan takles på ulike måter.

«Er det mulig!? Hvor vanskelig kan det være å få det gjort! Se til å ta deg sammen og få det gjort!» Jeg hadde enda ikke uttalt ordene, men jeg kjente det var farlig nær. Irritasjonen og oppgittheten raste innvendig og var nærmest umulig å holde inne. Jeg hadde for lang tid siden avtalt med min kollega at hun skulle få hentet noe nødvendig utstyr til en pasient som lå og ventet – og fortsatt satt hun ved dataskjermen og somlet!

Brått slo en liten tanke – et bilde – ned i meg: man kan komme igjennom isen på to måter. Man kan hakke seg igjennom, eller man kan med varme få isen til å smelte.

Man kan hakke seg igjennom, eller man kan med varme få isen til å smelte.

Jeg vred meg på stolen. Dette passet jo ikke nå! Jeg hadde full rett til å fortelle henne at nå var det virkelig nok! Jeg kjente hakke-ordene komme strømmende. Men så så jeg for meg en isflate som noen har hakket seg igjennom. jeg kunne se at isen var full av «sår», splinter og ujevne kanter, med isbiter strødd utover det hele. Mon min kollega også ville føle det sånn dersom jeg «hakket i vei» med alle mine for så vidt gode argumenter for at grensen var nådd?

Kanskje jeg ikke hadde vært tydelig nok på mine forventninger? Og det var slett ingen livsnødvendig sak som skulle utføres. Mon ikke varme-metoden kunne være mer nyttig, både for min kollega, pasienten og ikke minst meg selv? Men hvordan? Jeg tenkte. Det var ikke så lett å snu tankene helt motsatt vei. Hvordan jeg kunne hjelpe min kollega i stedet for det motsatte? Jeg gikk en liten ekstra runde med meg selv. Så for meg hvordan isflaten ville sett ut dersom noen hadde smeltet seg igjennom med varme: en jevn og fin flate, uten stygge rifter eller isbiter over det hele. Hmm, kunne det være verdt den ekstra tiden?

Hvordan jeg kunne hjelpe min kollega i stedet for det motsatte?

Jeg bestemte meg for å ta det så bokstavelig jeg kunne, og hentet en varm kopp kaffe som jeg gikk bort til henne med. «Går det bra?», spurte jeg så naturlig jeg kunne. «Å, takk! Ja visst, uff, unnskyld at jeg ikke har fått gjort det du ba meg om, men jeg måtte sjekke noen blodprøver og litt annet først. Tusen takk for omtanken og tålmodigheten! Er alltid godt å samarbeide med deg!» Isen var brutt. Ikke minst hos meg selv.

«Til slutt: ha alle ett sinn, vær medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og ydmyke, så dere ikke gjengjelder ondt med ond eller skjellord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsignelse. For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale. Han skal gå av veien for ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den.» 1. Pet. 3, 8-11

Vil du vite mer? Kontakt oss.