Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

Opptre som en ambassadør for Kristus

Opptre som en ambassadør for Kristus

Skrevet av: Laura Kloosterman | Publisert: 25. november 2015

Jeg satt på flyplassen og ventet tålmodig på å gå ombord i flyet. Alt gikk bra og etter planen. Jeg hadde gjort en ekstra innsats for å være forberedt og hadde kommet tidlig, bare for å slippe stress. Jeg hørte flygningen min ble ropt opp, og folk begynte å gå ombord.

«Yes!» tenkte jeg for meg selv, «Alt går glatt!» Jeg var på vei til bryllupet til en nær venn, et høydepunkt jeg hadde gledet meg til lenge. Flyet mitt skulle lande kort tid før vielsen skulle begynne, og jeg hadde ikke mange minuttene å gå på.

Jeg fant plassen min og satt meg til rette, og la merke til at folk rundt meg var avslappet og fornøyde. Flyvertinnen ropte opp de vanlige opplysningene, og de siste passasjerene fant plassene sine. Jeg begynte å dagdrømme om hvor fint det ville bli å se venninnen min igjen og være der for å se henne gifte seg...

En uventet vending

Jeg sier jeg er kristen, og likevel kan disse små forholdene i livet komme overraskende på. Gir det meg rett til å bli irritert og reagere på en dårlig måte?

Og så, «Kan jeg få oppmerksomheten et øyeblikk. På grunn av tekninske problemer er vi forsinket...» Jeg hørte ikke mer av informasjonen - panikk og sinne begynte å koke inni meg. «Hvordan kunne dette skje nå? Og så meg? Dette er latterlig!» Tankene mine var i opprør. Så begynte jeg å snakke med de rundt meg. Mens minuttene ble til en time, og så to, var det ikke så mange glade ansikter igjen, og trist å si - heller ikke mitt eget. Folk begynte å snakke frekt til flyvertinnene, og klagene kom tett og fort fra de misfornøyde passasjerene. Foran i flyet begynte en dame å hyle.

Jeg kjente tålmodigheten smuldre enda mer idet jeg skjønte at jeg gikk glipp av bryllupet! Noen skulle få høre dette! Jeg skulle akkurat til å «gi noen inn», idet jeg stoppet opp og så på de hjelpeløse flyvertinnene som gjorde sitt beste for å svare på spørsmål og holde på en positiv innstilling.

Så tenkte jeg på reaksjonene mine og skjønte at jeg var i en klageånd! Verset fra 1. Korintierne 13, 5 dukket opp i hodet mitt: «Kjærligheten gjør ikke noe usømmelig...» Det var løsningen jeg trengte nå! Jeg sier at jeg er kristen, og likevel kommer slike små forhold i livet overraskende på. Gir det meg rett til å bli irritert og reagere på en dårlig måte? Kan jeg ikke ydmyke meg og skjønne at Gud vet akkurat hva han gjør og at alt mitt stress ikke får meg til bryllupet noe raskere?  

Å reagere riktig

…en ting jeg kunne gjøre var å arbeide for å gå inn til hvilen, så jeg kunne hjelpe meg selv og de rundt meg

Jeg angret stille for Gud der i setet mitt, og bestemte meg for at dette ikke skulle påvirke meg mer. Jeg måtte få disse urolige og irriterte tankene mine stille. Venninnen min ville gifte seg med eller uten meg tilstede; det var ingenting jeg kunne gjøre med saken akkurat nå. Å bli så sint ville ikke hjelpe i det hele tatt.

Det gikk opp for meg at en ting jeg kunne gjøre var å arbeide for å gå inn til hvilen, så jeg kunne hjelpe meg selv og de rundt meg. Jeg lærte også at jeg må være på vakt for hvilken ånd jeg blir fanget opp i, midt i disse livets dagligdagse opplevelser.

Dette er bare et lite eksempel, med denne typen forhold skjer oss alle hver eneste dag. Hvor mye «tvinger Guds kjærlighet meg», slik at jeg hjemme, på skolen eller arbeidsplassen kan oppføre meg som en Kristi ambassadør, istedet for å reagere etter mine naturlige tendenser? (2. Korintierne 5, 14-21) Å reagere frekt betyr at jeg mangler kjærlighet. Håpet mitt er å være våken og på vakt for disse små prøvelsene i livet som kommer min vei, slik at jeg kan elske min neste og oppføre meg på en slik måte at det vil velsigne både dem og meg selv!

«...Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde.»1. Korintierne 13, 5.

Vil du vite mer? Kontakt oss.