Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

Reaksjonene mine

Reaksjonene mine

Skrevet av: William Bettridge | Publisert: 24. mars 2014

Det er lett å si at hvordan dagen din er avhenger av hva som skjer med deg. Men dette er faktisk ikke sant. Reaksjonene dine avgjør lykken din, og ved Guds hjelp kan du lære å reagere på alle ting på en god måte.

Stress. Raser hjem, stapper de siste tingene i bagen, slenger nedpå litt mat... Det er ikke slik en tur burde starte. Jeg hopper i bilen og kjører de ti minuttene til bussen. Alle andre er der allerede. Flott. Jeg er sen igjen.

På bussen prater alle høylydt, glade og spente over turen. Jeg er bare trøtt. Jeg svarer irritert til noen over noe dumt. Jeg angrer med en gang. Hvorfor må jeg alltid reagere så negativt?

Jeg prøver å slå meg til ro i setet, men stemningen på bussen er smittende. Jeg glemmer irritasjonen min, og snart ler og prater jeg med de andre. «Det her blir en rå tur!» sier jeg til en av de andre guttene. Timer senere ankommer vi feriestedet, mellom fjellene nær Princeton, BC. 

Vi må opp tidlig. Det er greit for meg. Jeg klarte ikke sove mer uansett. Isen roper på oss. Hockey. Vi spiller hardt. Noen spiller til og med uten skøyter. Jeg ler av dem der de sklir rundt over hele isen. «Hva er det de driver med?» tenker jeg. Jeg tar meg selv i det: Jeg er stolt igjen. Fordi jeg har skøyter. 

De tingene som denne verden kan tilby, alle mine ønsker og lyster - selv mine naturlige reaksjoner – de har alle en kortvarig glede.

Klokken blir elleve, og alle går mot møterommet. Vi har kommet sammen for å snakke om Guds ord. En av ungdomsarbeiderne, Gershon Twilley, snakker om ungdomstiden, hvordan den er er grunnlaget for hele livet vårt. Tingene denne verden har å tilby, alle mine ønsker og lyster – selv mine naturlige reaksjoner – de har alle en kortvarig glede. Jeg vet at det han sier er sant. Da jeg kjeftet irritert til noen på turen hit, kjentes det godt å få satt dem på plass. Men så følte jeg meg skyldbetynget. Jeg hadde ødelagt noe. Skadet vennskapet vårt. Den gode følelsen jeg fikk av å kjefte på dem? Fem minutter senere kunne jeg ikke huske den. Alt sammen for ingenting.

Han bruker ordet «lyster». Han mener mer enn hva ordet innebærer. Ting som utålmodighet, sinne, stolthet, sjalusi; de er også lyster. Og fordi de lystene er en del av min menneskenatur, skaper de reaksjoner i meg. Reaksjonene er på en måte tilfredsstillende i øyeblikket, men akkurat som med vennen min på bussen, etterlater de meg nøyaktig der jeg begynte. Tom. Trist. Jeg har lyst til å stoppe den sirkelen, men hvordan?

Gershon sier noe jeg ikke akkurat forventet. «De som erkjenner for Gud hvor elendige de er, er velsignet.» Hva mener han? Jeg tenker på de reaksjonene. Hvordan de kommer så plutselig, før jeg rekker å tenke. Hvor negativt de påvirker de rundt meg. Hvor dårlige de egentlig er. Det er ikke lett å innrømme at jeg er årsaken til min egen elendighet. Jeg har lyst til å si at det er de andres skyld. Men hvis jeg er ærlig, hva har det å si hva de gjorde? Jeg kan ikke kontrollere deres reaksjoner, men noe kan gjøres med mine egne!

Jeg kan ikke kontrollere deres reaksjoner, men noe kan gjøres med mine egne!

Han leser fra Bibelen. Hebreerne 12, vers 11. «All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighetens salige frukt.» Så jeg kan lære av feilene mine! Jeg kan se ærlig på meg selv og erkjenne hvor jeg tar feil. Og så, hvis jeg fornekter og kjemper mot de tendensene som er i menneskenaturen min, kan jeg seire over dem. Resultatet er at jeg blir rettferdig. Fri fra skyldfølelsen etter en dårlig reaksjon. Det gjør vondt å erkjenne at jeg gjorde noe galt. Men til syvende og sist gjør det mye mer vondt om jeg må fortsette å gjøre de gale tingene igjen og igjen.

De som skammer seg over synden vil komme til fantastisk utvikling! Det er det jeg vil! Å ikke bli sint! Å aldri bli utålmodig! Når jeg innrømmer og skammer meg over de tingene, får jeg nåde til å å jobbe med å bli kvitt dem! Jeg kan bli en mester på å dekke til synden min, men den er fremdeles der. Jeg vil bli fri fra det! Borte! Så jeg ikke lenger har noe å skamme meg over!

Men Gershon sier noe mer. «Ingen som har kommet til et liv i seier over synd har gjort det i sin egen kraft.» Jeg vet hva han mener. Jeg tenker på hvor mange ganger jeg har prøvd å stoppe reaksjonene med min egen viljestyrke, uten å lykkes. Uten å be til Gud om hjelp kommer reaksjonene fortere enn jeg klarer å stoppe meg selv. Men ved hans hjelp kan jeg seire over dem, i stedet for at de beseirer meg! 

Jeg kikker på de rundt meg. De kjemper også mot synden i naturen sin slik at de kan bli fri til å elske og tjene Gud. Når noe ikke går deres vei prøver de ikke bare å skjule reaksjonene sine. De jobber for å bli kvitt dem. De ber om hjelp. De får seier. Jeg gleder meg til framtiden, og for anledningen jeg har til å komme til et helt nytt liv!  

 

Vil du vite mer? Kontakt oss.