Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Pressetalsperson Berit H. Nilsen Berit H. Nilsen

E-post: berit.nilsen@bcc.no
Telefon: +47 934 09 735

Kontaktperson Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: +47 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: +47 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

Vår tro

Vår tro

Publisert: 18. oktober 2010

Hva lærer vi, og hvordan praktiserer vi det? Her kan du lese og finne svar på flere av de mest sentrale punktene i vårt kristenliv og forkynnelse.

Brunstad Christian Church er et trossamfunn med basis i Det Nye Testamentet og med tro på Bibelen som «Guds ord». Utover dette grunnlaget finnes det ingen lære, ingen betingelser og ingen forskjellsbehandling av personer. Troen på Jesus som Guds Sønn, Den Hellige Ånd, syndenes forlatelse, dåpen og nattverden er helt grunnleggende.

Teologi

Vi plasserer oss selv midt i «den kristne familie». I vår evangelieforståelse er det likevel flere ting vi vektlegger vesentlig annerledes enn de aller fleste kristne forsamlinger.

Dette gjelder særlig forhold som omhandler vårt kristenliv etter at vi har fått syndenes forlatelse. Vi legger altså stor vekt på at vi som kristne skal «bære frukter som er omvendelsen verdig», slik Guds ord sier. Ap. gj. 26,20 og Matt 3,8.

Bibelen som rettesnor for liv og lære

Vi legger vinn på å holde oss til Bibelens ord, som er vår rettesnor for liv og lære. Vi tror på den allmektige Gud, på hans Sønn Jesus Kristus og på Den Hellige Ånd. Vi tror også at Jesus Kristus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd og født av Jomfru Maria, og at han oppstod den tredje dagen etter korsfestelsen, slik Bibelen forteller det.
Troen på at Jesus ble fristet, men uten å synde, er sentral i menighetens forkynnelse. Derfor er også Jesu liv, fristelser, kamper og seire av stor interesse og betydning for oss.
Vi har ingen bøker som er sidestilt med Bibelen. Bibelen er vårt eneste trosfundament. Likevel er det trofaste kristne menn og kvinner som gjennom årene har skrevet mye godt og lærerikt ut ifra sine livserfaringer og forståelse. Mye av dette er samlet i bøker, hefter og sanger. Alt sammen for at Guds ord kan bli forstått, trodd og levd. Utover det Bibelen sier, har vi ingen bud og regler om hvordan vi skal leve, men også her er gudfryktige kvinner og menns eksempler og råd til stor hjelp.

Syndenes forlatelse og seier over synd

Vi tror at alle mennesker kan få syndenes forlatelse og evig liv ved å tro på at Jesus døde for oss på korset, uten å ha en eneste god gjerning å vise til. For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Ef. 2,8.
Vi tror også at syndenes forlatelse ikke er det endelige målet for en kristen, men at det er begynnelsen på et nytt liv. Ved omvendelse og tro blir vi «født» til et liv som gir nye interesser og lyst til å gjøre Guds vilje. Ved Guds hjelp er det da mulig å være Jesu disipler – lærlinger – og etterfølgere. Vi tror at Jesus ble fristet som oss og at han aldri syndet, men seiret i alle fristelsene ved hjelp av Den Hellige Ånd. Derfor tror vi også at når vi blir fristet til det vi vet er imot Guds gode vilje, får vi kraft til å fornekte oss selv og seire. Vi tror på seier over all bevisst synd, et liv i åndelig vekst, og utvikling i det som er godt slik som Bibelen sier det.

Helliggjørelse

Bibelen lærer oss at Jesus var et menneske som oss. Dette betyr at han ble fristet slik vi blir fristet, likevel ga han aldri etter for synden. På den måten banet han en vei tilbake til Gud for de som vil være hans disipler. Ikke bare kan vi få tilgivelse for våre synder, men vi kan få seier over synden i vår menneskenatur - seier over lystene og begjæringene i kjødet vårt. Dette innebærer mye mer enn å seire i de ytre, åpenbare syndsgjerningene som tanker, ord og handling. Arven etter syndefallet er en tilbøyelighet i oss til å ville synde, men den tilbøyeligheten kan bli fullstendig tilintetgjort mens vi lever her på jorden. (Rom 6, 5-6).

Vi tror at Den Hellige Ånd skal minne og veilede oss på veien som Jesu disipler. Ved lydighet mot det Ånden forteller oss skjer det en indre forvandling. I dette lyset fra Guds ord og Den Hellige Ånd ser vi mer og mer de sidene ved vår egenvilje og naturlige tendenser som strider mot Guds vilje. Når vi er enige og erkjenner det som Den Hellige Ånd påpeker, skjer det ved hjelp av Ånden en renselse fra denne synden. Slik blir livet en vandring i større og større erkjennelse og rensning. Denne indre forvandlingen er det som Bibelen kaller helliggjørelse.

Menigheten – Kristi legeme

Vi tror at det åndelige samfunnet som vokser fram mellom de som lever i tråd med lyset og veiledningen fra Guds ord, er menigheten, som også kalles Kristi legeme. Alle som lever «korsfestet med Kristus», tilhører ham og er en del av dette legemet – uavhengig av tid og sted, kultur og tradisjon, og selvfølgelig uavhengig av tilhørighet til «Smiths Venner».

 

Tro og liv – et personlig valg

Kultur, språk, utdannelse, sivil status og annen bakgrunn er svært forskjellig innen vår menighet. Likevel enes vi om gode livsverdier og personlig kristendom, i tråd med det som Bibelen sier: Livet er menneskenes lys.

Gode livsverdier

I menigheten arbeider vi for å få fram og ta vare på de livsverdiene som Gud har gitt for livene våre. Verdiene bygger på det Bibelen kaller frihetens fullkomne lov. Derfor gir vi hverandre, som enkeltpersoner og som familier, full frihet til å ta våre egne valg og forme våre egne liv Denne friheten og disse gode livsverdiene er også grunnlaget for å kunne gi barna våre en glad og naturlig oppvekst.

Personlig kristendom

Troen på Jesus er en personlig sak for hvert enkelt menneske. Det er derfor bare de frivillige, bevisste valgene som kan gi det nødvendige fundamentet for en personlig tro, utvikling og vekst som kristen.

Selv om troen er en personlig sak, ønsker naturligvis en kristen mor og far at deres barn skal bli delaktige i den samme troen og gleden som dem selv. Vi påvirker og oppmuntrer, og opplever at de aller fleste av våre unge velger å forbli i menigheten, men de som kommer til en annen overbevisning blir selvfølgelig respektert for det.

 

Dåp

Vi praktiserer den troendes dåp, altså voksendåp. Dåpen er en god samvittighets pakt med Gud. 1.Pet. 3,21.

Dåpen fjerner altså ikke synden, men ved å la seg døpe vitner man for Gud og mennesker at man vil leve et nytt liv. Man inngår en pakt, en avtale, med Gud om at man heretter ikke lenger skal leve etter sin egenvilje, men leve for ham og gjøre hans vilje.

Les også:

Hvorfor ikke barnedåp?

Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. Rom. 6,3–4. Et lite barn har ikke et «gammelt liv» som det bevisst kan avlegge eller «slutte med». Det har heller ikke bevissthet nok til å inngå en avtale med Gud etter sin samvittighet. Vi døper derfor ikke små barn. Isteden blir barna båret fram i menigheten og velsignet ved at forstanderen ber for dem, slik også Jesus velsignet de små. Da sa Jesus: La de små barn være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himlenes rike hører slike til. Og han la sine hender på dem, og drog så bort derfra. Matt. 19,14–15.

 

Nattverd

Nattverden er et selvransakende samvær hvor vi minnes det store frelsesverket Jesus gjorde for oss, og det verket han vil gjøre i oss.

Nattverdenen er et måltid til minne om Jesus, og avholdes med ulike mellomrom i lokalmenighetene våre.
Herren Jesus ... tok et brød, takket, brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg! Likeså tok han også kalken etter aftensmåltidet, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker den, til minne om meg! For så ofte dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer. 1.Kor. 11,23-26.

En bekjennelse

Nattverden, eller «brødsbrytelsen» som vi kaller den, er en bekjennelse. Vi bekjenner at vi i våre daglige liv er delaktige i den samme døden som Jesus; døden over synden som bor i vår natur. Ved å dele ett brød vitner vi om at vi alle er lemmer på ett og samme legeme. Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød. 1.Kor. 10,16-17.

Vil du vite mer? Kontakt oss.