Presse og media

Postadresse:
Ryenstubben 2, 0679 Oslo

Klikk her for å kontakte oss på e-post.

Styreleder Harald Kronstad Harald Kronstad

E-post:
Telefon: 90 58 68 20

Webredaktør Milenko van der Staal Milenko van der Staal

E-post:
Telefon: 97 77 92 62

Lokalmenigheter i Norge

Kontakt oss for informasjon vedr. lokalmenigheter.

Ingen behøver å synde!

Ingen behøver å synde!

Skrevet av: Kåre J. Smith | Sted: Norge | Publisert: 8. juli 2011

Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet. Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe. (Jakob 1,2-4).

Fristelsen er ikke synd, men den er en prøve på min tro og om jeg står for mennesker eller for Guds åsyn – en prøve på om jeg frykter Gud.
Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. (1.Joh.1,8). Å ha synd betyr at vi har lyster og begjæringer, men ved troskap i fristelsens stund kan jeg gjøre ham til intet som har dødens velde. Derfor kan jeg glede meg veldig når jeg kommer i fristelser.

Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død. (Jak.1,12-15).

Det er aldri den andre som har skylden

Man må stå sin prøve og hengi det man fristes til i Kristi død. Bærer man på anklage, påvirkes ens ånd, og da kan man ikke være levende for Gud. Er man levende for Gud, vil man jo elske sin bror og ikke anklage ham! De som tar i mot formaningene i Bibelen er levende for Gud. Samme hvor vrang en annen person synes å være, kan han ikke putte synd som vrede, utålmodighet, hissighet og så videre inn i en annen person. Det er altså aldri den andre som har skylden – det er synden i eget kjød som blir vekket ved det som skjer. Begynner man da å bebreide den andre i sine tanker, har en falt i synd og ikke stått fristelsen i mot.

Selv om jeg har synd, er det ikke meningen at jeg skal falle i synd. Fristelsen blir en prøve på min tro. Dette er et veldig spennende liv. Selv om jeg har synd i mitt kjød, behøver jeg altså ikke å synde.

Det er et evig liv å vinne ved å stå fast i fristelsen.

Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen. (Heb.2,14). Døden kommer som den store skuffelsen for mange mennesker fordi den gjør ende på alle menneskenes planer. Det er et evig liv å vinne ved å stå fast i fristelsen. Jesus kom for å utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.

For det er jo ikke engler han tar seg av, men Abrahams ætt tar han seg av. Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. For ved at han selv har lidt og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet. (Heb.2,16-18). Han måtte bli sine brødre lik! Er det ikke enkelt? Når vi lider i kjødet, blir også vi ferdige med synden. Jesu ånd ble aldri besmittet av synden i kjødet. For en yppersteprest vi har!

 

Utdrag fra boken «Hyrde og Profet»

© COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org

Vil du vite mer? Kontakt oss.