«Eu sou a ressureição e a vida»

«Eu sou a ressureição e a vida»

Escrito por: Tony Jackson | Publicado: quinta-feira, 24 de fevereiro de 2011

Når Jesu venn Lasarus døde, sa hans søster Martha til Jesus, «Jeg vet at han (Lasarus) vil oppreises på oppstandelsens dag.» Jesus svarte; «Jeg er oppstandelsen og livet.» Johannes evangelium 11, 24-25.

Oppstandelse betyr, «å stå opp fra de døde». Jesus måtte selv ha opplevd døden for å kunne si disse ordene, men de rundt ham så ham jo i levende live. Hvilken død var det så Jesus hadde opplevd?

Egenviljen må dø

I Johannes evangelium 4,34 kan vi lese, «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk». Jesus var veldig klar på at han ikke gjorde sin egen vilje, men sin fars vilje. Dermed må Jesus ha hatt en vilje som sto i opposisjon til Guds vilje; og den egenviljen måtte fornektes inntil døden. Gjennom å gjøre sin fars vilje, ble Jesus ett med Faderen. Det betyr at han fikk guddommelig natur, og hans liv ble det mest velsignede livet som er levd på jorden noensinne.

Ved det svaret til Martha, sa Jesus at oppstandelsens kraft kan oppleves mens vi er her på jorden. Vi trenger ikke vente til den siste dag for å oppleve oppstandelsen. Ved levende tro til Jesus kan vi også oppleve et liv slik han levde det, hvor vi ikke trenger å synde bevisst.

Oppreist til Jesu likhet

Vår tro blir alltid prøvet om den er ekte. Som mennesker er vi raske til å reagere i henhold til vår egen oppfattelse og forståelse. Martha erklærte Jesus for å være «… Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden». Joh. 11, 27. Så snart Jesus befalte at stenen foran graven til Lasarus skulle fjernes, var det den samme Martha som svarte, «Herre, det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven», vers 39. Så fort reagerer vår egen oppfattelse og fornuft. Jesus sa til henne, «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» Deretter vekket han Lasarus fra de døde.

Dette er faktisk et bilde på oppstandelsen Jesus snakket om i sitt eget liv, og som vi også kan få oppleve. Vår menneskelige fornuft vil si, «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropper har de?» Vi kan svare i tro, «Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør», 1. Kor. 15, 35-36. Det er sikkert at om vi dør i henhold til kjødet, ved å fornekte våre lyster og begjæringer inntil det dør, skal vi bli oppreist til Jesu likhet. I stedet for dødsstanken fra vår menneskenatur - kjødet - blir vi til en livsgivende ånd som dufter av liv. «På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde,» vers 49.

Paulus opplevde Jesus «og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han,» Fil. 3, 10. Må dette også bli vårt vidnesbyrd og vår opplevelse!